Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
264 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

bakkeplan

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør plan (2

Betydning og bruk

jordas overflate;
Eksempel
  • bo under bakkeplan i en kjeller;
  • terrassen ligger på bakkeplan
Artikkelside

flatlende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flatt lende;
Artikkelside

brakkmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mark som ligger brakk
Artikkelside

barfrossen, barfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

frossen uten å være dekket av snø
Eksempel
  • barfrossen mark
Artikkelside

åkerland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mark, jord benyttet som åker
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
    • ikke en eller et øre – ingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig
Artikkelside

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog femininum; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

  1. mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen, = ⅓ øre eller ¹⁄₂₄ mark
  2. svensk mynt i senmiddelalderen og tidlig nyere tid
Artikkelside

ødemark, øydemark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av øde (2 og mark (1

Betydning og bruk

ubygd og folketomt område, villmark
Artikkelside

våtmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mark (1

Betydning og bruk

betegnelse for sumpmark, myrer, grunne tjern og innsjøer og grunne sjøområder langs kysten
Artikkelside

vårtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • se etter vårtegn i skog og mark
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

hardtrampa

adjektiv

Tyding og bruk

hard (1) etter å ha vorten trampa på
Døme
  • hardtrampa mark;
  • snøen var heilt hardtrampa av alt folket
Artikkelside

harke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hardfrosen mark
Døme
  • køyre på harka
Artikkelside

hardbeitt

adjektiv

Opphav

jamfør beitt

Tyding og bruk

om mark: med gras som ljåen ikkje vil bite godt på
Artikkelside

haik

substantiv hankjønn

Opphav

av haike

Tyding og bruk

  1. gratis bilskyss som ein får ved å stoppe bilar langs vegen
    Døme
    • dei viftar med tommelen og får haik med ein lastebil
  2. tur i skog og mark med overnatting for speidarar
Artikkelside

grøfting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grøfte
Døme
  • dyrka mark treng grøfting, gjødsling og stell
Artikkelside

fat

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fat; samanheng med fate , opphavleg ‘noko som fatar om noko’

Tyding og bruk

  1. flatvoren skål (1, 1) til å ha mat på
    Døme
    • eit fat med kaker;
    • dekkje på med koppar og fat
  2. tønneforma kar
    Døme
    • øl frå fat
  3. rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)

Faste uttrykk

  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
Artikkelside

berrfrosen

adjektiv

Tyding og bruk

frosen utan å vere dekt av snø
Døme
  • berrfrosen mark
Artikkelside

bakkeplan

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør plan (2

Tyding og bruk

overflate på jorda;
Døme
  • bu i 20. høgda, høgt over bakkeplan;
  • terrasse på bakkeplan
Artikkelside

dyrkamark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

areal brukt til jordbruk;
Døme
  • garden har 80 mål dyrkamark;
  • kommunen vil omdisponere dyrkamark til andre føremål
Artikkelside

brakkmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mark som ligg brakk
Artikkelside
Side 7 av 16