Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

bandolær

substantiv intetkjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk fra katalansk; beslektet med bånd

Betydning og bruk

  1. reim (1) som går over skulderen, ofte med belte (1) rundt livet, til å bære for eksempel våpen, patronveske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimer i kryss

A-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med a til grunntone og kryss for f, c og g;
parallelltoneart til fiss-moll

Nynorskordboka 62 oppslagsord

bandolær

substantiv inkjekjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk , frå katalansk; samanheng med bande (1

Tyding og bruk

  1. reim (1) som går over skuldra, ofte med belte (1) rundt livet, til å bere til dømes våpen, patrontaske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimar i kryss;

A-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med a til grunntone og kryss for c, f og g;
parallelltoneart til fiss-moll