Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
882 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
881
oppslagsord
ramponere
ramponera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
italiensk
‘tukte’, av
rampone
‘krok, harpun’
Tyding og bruk
øydeleggje eller skade noko
Døme
bilen var heilt ramponert
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)
–
samsvare med
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
erotisk lauslynt
miste tråden
kome ut av samanhengen, gå surr
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp, telefonere
ta opp att tråden
halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
trekkje i trådane
dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
plent
adverb
Opphav
samanheng
med
platt
Tyding og bruk
heilt, fullstendig, absolutt
Døme
nekte plent
;
det er plent uråd
;
eg var plent nøydd til å dra
punktleg, nøyaktig, presis
Døme
arbeide plent og kjapt
;
klokka var plent sju
;
dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside
platt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
fransk
;
frå
gresk
platys
‘flat’
Tyding og bruk
simpel og utan raffinement
;
smaklaus, flau,
plump
(
2
II
, 2)
Døme
ein platt vits
;
platt humor
med vinden rett bakanfrå
Døme
segle platt
brukt som
adverb
: langflatt, utstrekt
Døme
leggje seg platt ned
brukt som forsterkande
adverb
: plent, heilt
Døme
platt umogleg
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
vere på sin plass
Tyding og bruk
vere passande, relevant
eller liknande
;
Sjå:
plass
Døme
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
ødelægge
,
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
gjere til inkjes, gjere ende på, utslette
;
rasere
;
smadre
;
knuse
Døme
bombinga hadde øydelagt byen heilt
ofte i
presens partisipp
:
ein øydeleggjande krig
ramponere
;
ska
,
skamfare
øydeleggje
egga på kniven
;
han øydela seg i skogen
påføre sjeleleg skade
;
knekkje
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
òg: ruinere (økonomisk)
gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
øydeleggje
venskapen mellom dei
;
øydeleggje
livet sitt med vitlaus framferd
;
øydeleggje
sitt gode namn og rykte
bruke opp,
øyde
(
3
III
, 3)
;
sløse bort
Døme
sonen øydela fort det faren hadde spart i hop
Faste uttrykk
øydeleggje seg
arme seg ut
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
ikkje berre berre
Tyding og bruk
ikkje så heilt lett
;
krevjande
;
Sjå:
berre
Artikkelside
stå som i berg
Tyding og bruk
stå heilt fast
;
Sjå:
berg
Døme
maskinen stod som i berg
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 89
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100