Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
534 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

krig på kniven

Betydning og bruk

hard og uforsonlig kamp;
Se: kniv, krig
Artikkelside

knivskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skarp som en knivsegg;
    Eksempel
    • en fisk med knivskarpe tenner
  2. i overført betydning: hard, krevende;
    Eksempel
    • konkurransen var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • Oslo konkurrerer knivskarpt med andre byer om å få arrangementet
  3. i overført betydning: svært intelligent
    Eksempel
    • en knivskarp intellektuell
  4. i overført betydning: svært klar;
    Eksempel
    • knivskarpe bilder
Artikkelside

knallhard

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

svært hard
Eksempel
  • et knallhardt skudd
Artikkelside

juling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • få juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling
Artikkelside

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
Artikkelside

kamp på kniven

Betydning og bruk

hard kamp;
Se: kamp, kniv
Eksempel
  • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
Artikkelside

blåknute

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet trolig opprinnelig norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-

Betydning og bruk

svært hard knute som er vanskelig å løsne
Artikkelside

klype 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hånd, fingrer;
    rom mellom tommelen og pekefingeren
    Eksempel
    • holde noe i klypa
  2. så mye som en kan holde mellom fingrene
    Eksempel
    • en klype salt

Faste uttrykk

  • være hard i klypa
    være streng
Artikkelside

jernhard

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som jern;
    svært hard
  2. i overført betydning: svært streng
    Eksempel
    • jernhard disiplin;
    • et jernhardt diktatur
Artikkelside

Nynorskordboka 305 oppslagsord

kraftig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av kraft;
    Døme
    • ein kraftig kar;
    • ein kraftig motor
  2. med stor styrke;
    Døme
    • eit kraftig slag i hovudet
  3. Døme
    • setje ein kraftig stoppar for noko
  4. Døme
    • god og kraftig mat
  5. brukt som adverb: ofseleg, høglydt;
    Døme
    • protestere kraftig;
    • prisane går kraftig opp
Artikkelside

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lågtysk ‘utgift (til føde)'

Tyding og bruk

  1. mat og drikke;
    Døme
    • få god kost
  2. opphald med mat og drikke
    Døme
    • ha nokon i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført tyding: åndeleg føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
    • filmen var hard kost
  • tung kost
    noko som er vanskeleg å skjøne
    • boka var tung kost
Artikkelside

korund

substantiv hankjønn

Opphav

frå tamil

Tyding og bruk

svært hard krystall av aluminiumoksid
Artikkelside

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulen – drive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning
Artikkelside

kyrken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kyrken i halsen
  2. brukt som adverb: tungt, keiveleg
    Døme
    • det går kyrke
  3. om mat: tørr, hard
Artikkelside

krass

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå latin crassus ‘tjukk, grov’

Tyding og bruk

framført på ein direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromisslaus
Døme
  • krass kritikk;
  • bruke krasse uttrykk;
  • skrive ein krass leiarartikkel
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

kamp på kniven

Tyding og bruk

hard kamp;
Sjå: kamp, kniv
Døme
  • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
Artikkelside

køyr 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hard festing

Faste uttrykk

  • vere på køyret
    • feste mykje i ein periode
    • vere avhengig av rusmiddel
Artikkelside

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside
Side 7 av 31