Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2, 1)
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside

titoisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Josip Broz Tito, statsleder i Jugoslavia 1945–1980

Betydning og bruk

før: populær betegnelse for en nasjonalt preget, uavhengig kommunisme
Artikkelside

tandem 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk ‘langsetter, på langs’; fra latin ‘i lengden’

Betydning og bruk

  3. det at to maskiner, prosesser eller lignende arbeider uavhengig av hverandre for samme formål
Artikkelside

suveren 2

adjektiv

Opphav

fra fransk av super

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en suveren stat;
    • et folks suverene rettigheter
  2. Eksempel
    • være suveren i en konkurranse
  3. svært god
    Eksempel
    • spille helt suverent;
    • han er suveren i engelsk
  4. Eksempel
    • med suveren forakt
Artikkelside

surdeig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjærende brøddeig fra tidligere brødbaking som blir brukt i ny deig for å gi hevning
  • overf: drivende kraft
    • en uavhengig kirke kunne vært salt og surdeig i samfunnsdebatten
Artikkelside

spiritualisme

substantiv hankjønn

Opphav

latin nydanning; se spirituell

Betydning og bruk

filosofisk oppfatning som hevder at den sanne virkelighet er av åndelig natur, og at sjelen har en selvstendig eksistens uavhengig av legemet;
motsatt materialisme
Artikkelside

simpel

adjektiv

Opphav

tysk, eller fransk; av latin simplex ‘enkel, oppriktig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en simpel dress;
    • han er en simpel fyr;
    • det var simpelt gjort
  2. mest foreldet, unntatt i en del faste forbindelser: enkel, alminnelig
    Eksempel
    • være ens simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt flertall
    flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
  • simpelt tyveri
    jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter, til forskjell fra kvalifisert forbrytelse
Artikkelside

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Uttale

også -stenˊdig

Opphav

etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
    Eksempel
    • en selvstendig stat, institusjon;
    • tenke selvstendig;
    • en selvstendig natur, opptreden, oppfatning;
    • en selvstendig løsning av et problem
  2. Eksempel
    • stå fram som en selvstendig forfatter
  3. som driver på egen hånd, for egen regning
    Eksempel
    • en selvstendig næringsdrivende, håndverker
Artikkelside

fytotron

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av gresk phyton ‘plante’

Betydning og bruk

klimaregulert veksthus med atskilte rom der faktorer som temperatur, lys, fuktighet og lignende kan reguleres uavhengig av hverandre
Artikkelside

frittstående 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står for seg selv;
    Eksempel
    • et frittstående tre
  2. i overført betydning: uavhengig
    Eksempel
    • en frittstående organisasjon;
    • frittstående borettslag
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

de jure

adverb

Opphav

av latin de og jus ‘rett’; jamfør de (2 og jus (2

Tyding og bruk

etter lova;
til skilnad frå de facto
Døme
  • landet er de jure ein uavhengig stat
Artikkelside

biologisk

adjektiv

Uttale

biolåˊgisk

Opphav

av bio-

Tyding og bruk

som gjeld biologi
Døme
  • ein biologisk prosess;
  • biologiske ressursar

Faste uttrykk

  • biologisk far
    genetisk far;
    barnefar
  • biologisk kjønn
    genetisk kjønn
  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • biologisk krigføring
    bruk av virus og levande mikroorganismar, bakteriegifter eller andre skadelege levande skapningar som krigsvåpen
  • biologisk mangfald
    mangfald av levande organismar;
    biodiversitet
    • ta vare på naturen og det biologiske mangfaldet
  • biologisk materiale
    materiale som inneheld genetisk informasjon, og som kan formeire seg sjølv eller formeirast i eit biologisk system
  • biologisk mor
    kvinne som eit barn er fødd av
  • biologisk produksjon
    (matvare)produksjon av planter og dyr
    • fiskeoppdrett er ein biologisk produksjon
  • biologiske foreldre
    genetiske foreldre
Artikkelside

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    i overført tyding: inn til det inste (så det gjer vondt)
    • kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein __
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort, redusere så mykje som råd
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    springe (vekk) så fort ein kan;
    skunde seg av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside

apriorisk

adjektiv

Uttale

aprioˊrisk

Opphav

av a priori

Tyding og bruk

uavhengig av røynsle, som ikkje treng prov;
til skilnad frå aposteriorisk
Artikkelside

anaerob

adjektiv

Uttale

anaeroˊb; anˊaerob

Opphav

av an- (2 og aerob

Tyding og bruk

som ikkje krev eller toler oksygen;
uavhengig av oksygen;
motsett aerob

Faste uttrykk

  • anaerob trening
    trening, muskelarbeid der blodet ikkje blir tilført nok oksygen
Artikkelside
Side 6 av 8