Avansert søk

466 treff

Bokmålsordboka 199 oppslagsord

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnavn; beslektet med grus og grjót ‘stein

Betydning og bruk

bunnfall i væske, særlig kaffe
Eksempel
  • tømme ut gruten;
  • spå i grut

meteoroide

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein eller sandkorn som beveger seg gjennom verdensrommet utenfor jordatmosfæren

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk (lithos) magnetis ‘(stein) fra Magnesia’

Betydning og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekker til seg jern og andre metaller
    Eksempel
    • magneten trekker til seg spikre;
    • hun fester en huskelapp på kjøleskapdøra med en magnet
  2. i overført betydning: noe som er tillokkende
    Eksempel
    • vannpytter virker som en magnet på unger;
    • lakseførende elver er en magnet på sportsfiskere
  3. apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer

ildfast

adjektiv

Opphav

av ild og -fast (2)

Betydning og bruk

som har evne til å tåle høye temperaturer uten å bli ødelagt
Eksempel
  • ildfast stein

hvelvbru, hvelvbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bru som bæres av et hvelv (1), laget av stein eller betong

klink 4

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som stein
    Eksempel
    • klink is
  2. sikker, åpenbar (1)
    Eksempel
    • en klink vinner
  3. brukt som forsterkende adverb: klinkende
    Eksempel
    • klink edru

lysbunn, lysbotn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lys sandbunn i sjøen uten tang og stein

minnestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er satt opp til minne om noe eller noen

minere

verb

Opphav

av fransk miner; jamfør mine (2

Betydning og bruk

  1. sprenge stein eller fjell med sprengstoff
  2. om insekter: grave hulrom i en plantedel

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)

Nynorskordboka 267 oppslagsord

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Døme
    • setje seg på hella framfor døra;
    • leggje heller på gangstien;
    • støypte heller
  2. jernplate til å steikje på;
    Døme
    • steikje lefser på helle
  3. fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
  4. flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
    flatt berg ved sjøen

hall 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

(heller liten og rundvoren) stein;

månestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein med mjølkeaktig til blåleg glans, brukt som smykkestein
  2. stein frå månen

murstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som kan brukast til muring;
    Døme
    • eit bygg i raud murstein
  2. i overført tyding: stor og tjukk bok
    Døme
    • ein murstein på om lag 700 sider

naturstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som ein finn i naturen;
til skilnad frå til dømes murstein

litolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i litologi

meteoroide

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein eller sandkorn som er i rørsle gjennom verdsrommet utanfor jordatmosfæren

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar

glashus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger av glas

Faste uttrykk

  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • sitje i glashus
    vere i ein posisjon der ein lett kan få kritikk
    • bør ein ikkje vere varsom med å rope ‘raudt kort’ når ein sjølv sit i glashus

ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus

Tyding og bruk

ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for;
Sjå: glashus, stein