Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
235 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’

Betydning og bruk

  1. som er elsket, velsett eller avholdt;
    høyt verdsatt
    Eksempel
    • en kjær gjest;
    • et kjært minne;
    • ha noen kjær
    • brukt som substantiv
      • møte sine kjære igjen
  2. brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
    Eksempel
    • kjære deg;
    • kjære mormor og morfar
    • brukt som substantiv
      • god morgen, kjære
  3. Eksempel
    • hun var blitt kjær i en gutt

Faste uttrykk

  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
Artikkelside

keisersnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av caedere ‘skjære’ og sectio ‘snitt’, eller fra navnet Caesar fordi en mente at hans mor ble forløst ved keisersnitt; jamfør snitt (2

Betydning og bruk

operativ åpning av bukveggen for å ta ut et foster
Artikkelside

så det så

Betydning og bruk

brukt for å si at en ikke aksepterer videre diskusjon;
Se: så
Eksempel
  • min mor er mye tøffere enn din mor, så det så!
Artikkelside

amor

substantiv hankjønn

Uttale

aˊmor

Opphav

etter navnet til den romerske kjærlighetsguden Amor

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller på
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg
Artikkelside

imago 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i psykologi: underbevisst idealisert oppfatning av en elsket person, for eksempel far eller mor
Artikkelside

jomfru Maria

Betydning og bruk

Jesu mor;
Se: jomfru
Artikkelside

jomfru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

helsøster, heilsøster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

søster som har samme mor og far som en selv;
til forskjell fra halvsøster
Artikkelside

helbror, heilbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bror som har samme mor og far som en selv;
til forskjell fra halvbror
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

mari-

i samansetning

Opphav

etter namnet Maria, med referanse til Jesu mor

Tyding og bruk

førsteledd i namn på planter og dyr;
i ord som marihøne og marinøkkel
Artikkelside

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • leike sisten;
    • leike gøymsle
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside

kull

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. dyreungar fødde eller klekte samstundes av same mor
    Døme
    • katten har fått eit nytt kull med kattungar
  2. barn fødde av same mor og far
    Døme
    • han hadde fleire kull barn, med fire ulike kvinner
  3. gruppe personar som er fødde i same år, går på same trinn på skule eller liknande;
    Døme
    • eit nytt kull studentar

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
Artikkelside

krigsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. barn som veks opp under ein krig;
    person fødd under ein krig
    Døme
    • krigsbarn som ikkje får skulegang
  2. person fødd under eller like etter den tyske okkupasjonen av Noreg, med tysk far og norsk mor
    Døme
    • mange av krigsbarna fekk livsvarige sår av mobbinga
Artikkelside

mor sine kjøtkaker

Tyding og bruk

den maten ein er van med å få heime;
heimlege tilhøve;
Sjå: kjøtkake
Døme
  • lengte heim til mor sine kjøtkaker
Artikkelside

kjøtkake, kjøttkake

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. steikt kake av kjøtdeig
    Døme
    • ha kjøtkaker i brun saus til middag
  2. i overført tyding: stygt forslått kroppsdel
    Døme
    • eg skal lage kjøtkake av fjeset ditt!

Faste uttrykk

  • mor sine kjøtkaker
    den maten ein er van med å få heime;
    heimlege tilhøve
    • lengte heim til mor sine kjøtkaker
Artikkelside

farvel 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt når ein tek avskil med nokon;
Døme
  • farvel, mor!
  • farvel, slit og stress, no tek eg ferie
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)
Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
Artikkelside

inga kjære mor

Tyding og bruk

inga hjelp i å klage;
inga bøn, ingen nåde;
Sjå: kjær, mor
Artikkelside
Side 6 av 14