Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
132 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

semisubmersibel

adjektiv

Betydning og bruk

halvt nedsenkbar
Eksempel
  • en semisubmersibel boreplattform
Artikkelside

semipermeabel

adjektiv

Opphav

av semi-

Betydning og bruk

halvt gjennomtrengelig
Artikkelside

nedsenkbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan senkes ned
Eksempel
  • en halvt nedsenkbar boreplattform
Artikkelside

messe 4

verb

Opphav

av messe (1

Betydning og bruk

  1. om prest: halvt tale, halvt synge i altertjenesten
  2. si fram noe på en høytidelig, halvt syngende måte;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • si noe med messende stemme
Artikkelside

fortegn

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. i matematikk: tegnene + og – brukt foran tall for å markere positiv eller negativ verdi
  2. i musikk: tegn som forhøyer eller senker en tone et halvt trinn
  3. i overført betydning: benevnelse;
    Eksempel
    • med motsatt fortegn;
    • med negativt fortegn
Artikkelside

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen f
Artikkelside

fess 1, Fess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen f
Artikkelside

femti-femti

adverb

Opphav

etter engelsk fifty-fifty

Betydning og bruk

det halve av hvert, halvt om halvt
Eksempel
  • sjansene er femti-femti – like store i hver retning;
  • på femti-femti-basis
Artikkelside

ess 1, Ess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e
Artikkelside

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

giss 1, Giss

substantiv hankjønn

Uttale

utt g-

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn g
Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

flyterigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flytande, halvt nedsenka borerigg (1)
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

skrømt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrømte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i det gamle huset var det både nissar og skrømt
  2. Døme
    • skrømt eller sanning
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor
Artikkelside

semipermeabel

adjektiv

Opphav

av semi-

Tyding og bruk

halvt gjennomtrengjeleg;
halvt gjennomsleppeleg
Artikkelside

forteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. i matematikk: teiknet + eller – føre tal for å seie om verdien er positiv eller negativ
  2. i musikk: teikn i notar for å vise at tonen det gjeld, skal høgjast eller lægjast eit halvt steg
  3. i overført tyding: karakter (1);
    Døme
    • med motsett forteikn;
    • med positivt forteikn
Artikkelside

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn tonen f
Artikkelside

fess 1, Fess

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg lågare enn tonen f
Artikkelside

femti-femti

adverb

Opphav

etter engelsk fifty-fifty

Tyding og bruk

det halve av kvart, halvt om halvt, likt
Døme
  • dele femti-femti;
  • sjansane er femti-femti – like store i kvar retning
Artikkelside
Side 6 av 7