Bokmålsordboka
messe 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å messe | messer | messa | har messa | mess! |
| messet | har messet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| messa + substantiv | messa + substantiv | den/det messa + substantiv | messa + substantiv | messende |
| messet + substantiv | messet + substantiv | den/det messede + substantiv | messede + substantiv | |
| den/det messete + substantiv | messete + substantiv | |||
Opphav
av messe (1Betydning og bruk
- om prest: halvt tale, halvt synge i altertjenesten
- si fram noe på en høytidelig, halvt syngende måte;som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- si noe med messende stemme