Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

eng 2

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘trang’

Betydning og bruk

særlig brukt i komparativ: snever, avgrenset
Eksempel
  • i ordets engere betydning;
  • i engere forstand

Faste uttrykk

  • engere krets
    gruppe som omfatter få (fortrolige)
    • debatten foregår i en engere krets

eksepsjonell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin exceptio ‘unntak’

Betydning og bruk

som er helt utenom det vanlige, særlig i positiv forstand;
Eksempel
  • en eksepsjonell fotballspiller;
  • under eksepsjonelle forhold
  • brukt som adverb
    • en eksepsjonelt høy strykprosent

dumhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dum

Betydning og bruk

  1. manglende forstand eller omtanke
    Eksempel
    • det var hans egen dumhet
  2. toskete, uklok handling, ytring eller lignende
    Eksempel
    • den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet;
    • komme med dumheter;
    • begå en dumhet;
    • ingen dumheter nå!

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

begripe

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

fra lavtysk ‘gripe om, fatte’

Betydning og bruk

forstå betydning eller sammenheng;
Eksempel
  • kan du begripe hva han mener?
  • det jeg ikke kan begripe, er at hun ikke ringer;
  • jeg begriper ingenting

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
    • jeg begriper meg ikke på musikk

Nynorskordboka 47 oppslagsord