Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

tertiærperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: den eldste geologiske perioden i jordens nyere historie;
jamfør kenozoikum
Artikkelside

seniorsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldste sjefen i et firma
Artikkelside

senat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig ‘forsamling av de eldste’, av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. rådgivende og regjerende forsamling i det gamle Roma
  2. førstekammeret i flere lands nasjonalforsamling, for eksempel USA og Frankrike
  3. styrende råd i tysk fristad
Artikkelside

sagatid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den eldste historiske tid i Norden (ca. 800–1300);
tid som handlingen i historiske sagaer og ættesagaer er lagt til
Artikkelside

flaggkaptein

substantiv hankjønn

Opphav

av flagg

Betydning og bruk

  1. skipssjef på fartøyet der sjefen for flåtestyrkene oppholder seg
  2. om eldre forhold: eldste sjøoffiser i staben til sjefen for en flåte (2) eller eskadre
Artikkelside

dukat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelhøytysk og italiensk; fra middelalderlatin ducatus ‘hertugdømme’, det siste ordet i innskriften på de eldste dukatene fra Venezia

Betydning og bruk

eldre europeisk mynt, ofte i gull
Eksempel
  • han tjente 600 dukater i året
Artikkelside

doyen

substantiv hankjønn

Uttale

doajenˊg

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som dekan

Betydning og bruk

den fremste eller eldste, særlig i et diplomatkorps
Artikkelside

datter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter
Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside

berlinblått

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på hovedstaden Berlin i Tyskland

Betydning og bruk

mørkeblått, lysekte fargestoff
Eksempel
  • berlinblått er den eldste blåfargen som er framstilt kunstig
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

ævord

substantiv ubøyeleg

Opphav

sjå ævordleg

Tyding og bruk

  1. utgammal tid, dei eldste tider
    Døme
    • frå ævord
  2. ofte i genitiv, som adjektiv utgammal;
    Døme
    • ævords;
    • til ævords tid;
    • i ævord tid;
    • frå ævord tid
Artikkelside

vedaspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sanskrit i den eldste kjende forma slik han finst i vedaskriftene
Artikkelside

veda

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit ‘kunnskap, heilag skrift’

Tyding og bruk

samlenamn på dei eldste indiske skriftene med religiøst innhald
Artikkelside

urtid

substantiv hokjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

aller eldste tid, fjernaste forntid
Artikkelside

urspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldste sams språksteg for fleire nærskylde språk
  2. (tenkt) eldste språkform for menneska
Artikkelside

urnordisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

eldste sams nordisk;
som gjeld urnordisk (1
Døme
  • i urnordisk tid;
  • urnordisk språk;
  • urnordiske runeinnskrifter
Artikkelside

urmenneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

  1. type eller individ på det eldste steget i utviklinga av menneska
  2. (menneske med) opphavlege, ekte eigenskapar
    Døme
    • det er urmennesket som kjem fram i han
Artikkelside

urkristendom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldste form for kristendom
Artikkelside

urgermansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld den eldste sams germanske tida;
som gjeld urgermansk (1
Døme
  • i urgermansk tid;
  • urgermansk språk
Artikkelside

urgermansk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldste sams germanske språkform (som dei noverande germanske språka har utvikla seg frå)
Artikkelside
Side 6 av 8