Bokmålsordboka
doyen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en doyen | doyenen | doyener | doyenene |
Uttale
doajenˊgOpphav
fra fransk; samme opprinnelse som dekanBetydning og bruk
den fremste eller eldste, særlig i et diplomatkorps