Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4491 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 4486 oppslagsord

grunnfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei tre fargane raud, gul og blå, som i blanding gjev alle andre fargar;
Artikkelside

grundtvigiansk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er merkt av grundtvigianismen
Døme
  • dei grundtvigianske folkehøgskulane
Artikkelside

grundtvigianar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av grundtvigianismen
Døme
  • dei norske grundtvigianarane på 1800-talet
Artikkelside

grunde

grunda

verb

Opphav

samanheng med grune

Tyding og bruk

tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere;
Døme
  • gå og grunde på livet;
  • grunde ut ei løysing;
  • dei låg og grunda på det som hadde skjedd
  • brukt som adverb
    • ‘nei,’ sa han grundande;
    • ho stirde grundande ut i lufta
Artikkelside

grueleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frykteleg, fæl
    Døme
    • det var eit grueleg syn;
    • dei gav meg eit grueleg dilemma
  2. brukt som adverb: svært
    Døme
    • ho er grueleg sterk;
    • det er grueleg varmt ute
Artikkelside

grovbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brød bakt av grovmjøl
Døme
  • dei serverte nybakt grovbrød med brunost
Artikkelside

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside

grunngje, grunngi, grunngjeve

grunngjeva

verb

Tyding og bruk

gje grunnar for;
underbyggje
Døme
  • dei grunngav avslaget med at søkjaren ikkje var kvalifisert
  • brukt som adjektiv
    • sende ein grunngjeven søknad
Artikkelside

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside

grunnbrot, grunnbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør brot

Tyding og bruk

bølgje som bryt heilt ned til grunnen;
brot (2) på grunt vatn
Døme
  • fekk dei grunnbrot over seg, var det ute med dei
Artikkelside
Side 6 av 449