Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

pensjonere

verb

Betydning og bruk

gi pensjon til;
la en arbeidstaker gå av med pensjon
Eksempel
- bedriften pensjonerer ansatte over 65 år
- brukt som adjektiv:
  en pensjonert lærer
i overført betydning: ta ut av bruk;
legge ned;
avvikle
Eksempel
- de måtte pensjonere flyene

Faste uttrykk

pensjonere seg
gå av med pensjon

Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsikring som sikrer utbetaling over flere år

Eksempel

kollektiv eller individuell pensjonsforsikring

Artikkelside

perenn 2

adjektiv

Opphav

av latin perennis ‘evig’, av per og annus ‘år’

Betydning og bruk

om plante: flerårig (2)

Artikkelside

peppermø, peppermøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter peppersvenn

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om kvinne som fortsatt er ugift når hun har blitt 30 år

Artikkelside

prekambrium

substantiv ubøyelig

Opphav

av pre-

Betydning og bruk

urtiden i jordhistorien, dvs. for 4500–575 millioner år siden

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Betydning og bruk

rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie eller løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
Eksempel
- det er hun som har odelsretten på gården
del av rettssystemet som gjelder odel

Artikkelside

old girls

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdgørls

Opphav

fra engelsk ‘gamle jenter’

Betydning og bruk

aktive idrettskvinner over vanlig konkurransealder (oftest over 32 eller 35 år);

jamfør old boys

Eksempel

hun stiller i klassen for old girls;
de er old girls

Artikkelside

old boys

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdbåis

Opphav

fra engelsk ‘gamle gutter’

Betydning og bruk

aktive idrettsmenn over vanlig konkurransealder (oftest over 32 eller 35 år);

jamfør old girls

Eksempel

han er old boys;
de er old boys

Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (

Betydning og bruk

foran (1), framfor (1), nær (2, 1)
Eksempel
- stå for tur;
- ha for hånden;
- holde for nese;
- ligge for døden;
- for bordenden;
- bind for øynene;
- møte for retten;
- suse for ørene;
- det svartnet for øynene
- brukt som adverb:
  se seg for;
  ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
- øst for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
- stemme for noe;
- streve for noe;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- for eller imot EU;
- leve og ånde for naturvern;
- kan du vaske den for meg?
- jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
- godt for helsa;
- mat for mons;
- det er noe for oss;
- bilen gikk tom for bensin;
- med fare for livet;
- hurra for 17. mai!
- ord for dagen;
- passe seg for ulven;
- dette ble vanskelig for meg;
- det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
- legge seg for å hvile;
- dra hjem for å spise;
- delta for å vinne;
- dra til hytta for å stå på ski;
- gå på skolen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringe for å spørre om råd;
- for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
- være kjent for musikken sin;
- bli straffet for noe;
- bli lei seg for noe;
- for din skyld;
- hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
- filosofi for viderekomne;
- politikk for folk flest;
- mat for vanlige folk;
- løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til;
med tanke på
Eksempel
- være klok for alderen;
- det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet;
som (2)
Eksempel
- ta for god fisk;
- gi seg ut for;
- ha for vane;
- si for spøk;
- for eksempel;
- nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
- falle for sverd;
- gå for full maskin;
- sove for åpent vindu;
- sydd for hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
- nå for tiden;
- han er ansatt for to år;
- for fire år siden;
- venner for livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
- for det første;
- for fjerde gang;
- ord for ord;
- skritt for skritt
i uttrykk for pris, vederlag;
mot (3, 13)
Eksempel
- få 100 kr for umaken;
- ikke for noen pris;
- det var billig for en genser;
- ikke for alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
- steiner for brød;
- få syn for sagn;
- øye for øye, tann for tann;
- én gang for alle;
- la nåde gå for rett;
- rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
- for et vær!
- for en fin sang!
- nå kommer du her, for pokker!
- for svarte svingende!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Eksempel
- kjøpe for mye mat;
- nå går det for vidt;
- holde seg for god til;
- det er for dumt!
- sove for lenge;
- nå er det for seint;
- det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi!
- til tross for;
  likevel
  det gikk bra for det

Artikkelside

Nynorskordboka 658 oppslagsord

perenn 2

adjektiv

Opphav

av latin perennis ‘evig’, av per og annus ‘år’

Tyding og bruk

om plante: fleirårig (2)

Artikkelside

peparmøy

substantiv hokjønn

Opphav

etter peparsvein

Tyding og bruk

brukt skjemtande om kvinne som framleis er ugift når ho er vorten 30 år

Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 1)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

prekambrium

substantiv ubøyeleg

Opphav

av pre-

Tyding og bruk

urtida i jordhistoria, det vil seie for 4500–575 millionar år sidan

Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (; same opphav som gang

Tyding og bruk

einskilt tilfelle da noko hender
Døme
- det var ein gong ein konge;
- ein gong i neste månad;
- det hende mange gonger at …;
- ein sjeldan gong;
- enda ein gong;
- ein gong til;
- mang ein gong;
- nokre gonger;
- kvar einaste gong;
- dei treftest einkvan gongen;
- denne gongen var det ho som vann;
- førre gongen tapte ho;
- neste gong går det betre;
- det er siste gongen eg gjer det;
- eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
- Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
- vi fiska tre gonger så mykje som dei;
- tre gonger tre er ni
porsjon, omgang (1, 1)
Døme
- ein gong med øl

Faste uttrykk

ein gong imellom
av og til, stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider;
stundom
for éin gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med éin gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen;
vere vald for fire år om gongen
på éin gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

old girls

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdgørls

Opphav

frå engelsk ‘gamle jenter’

Tyding og bruk

aktive idrettskvinner over vanleg konkurransealder (oftast over 32 eller 35 år);

jamfør old boys

Døme

ho stiller i klassa for old girls;
dei er old girls

Artikkelside

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Tyding og bruk

rett som medlemer av ei slekt etter visse reglar har til å eige eller løyse inn ein jordbrukseigedom dersom han i minst tjue år har høyrt til ei og same slekta
Døme
- han vil bruke odelsretten på garden
del av rettssystemet som gjeld odel

Artikkelside

old boys

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdbåis

Opphav

frå engelsk ‘gamle gutar’

Tyding og bruk

aktive idrettsmenn over vanleg konkurransealder (oftast over 32 eller 35 år);

jamfør old girls

Døme

han er old boys;
dei er old boys

Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

talrike, atskillege, ikkje få
Døme
- mange stader;
- mange gonger;
- for mange år sidan;
- mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv, særleg om personar
Døme
- mange av dei kom ikkje;
- det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

mange om beinet
mange som kappast om eit gode
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (

Tyding og bruk

framfor (1), nær (2
Døme
- stå for døra;
- stå for tur;
- midt for nasen på dei;
- stire fram for seg;
- halde for nasen;
- liggje for døden;
- for bordenden;
- ha for handa;
- møte for retten;
- bind for auga;
- suse for øyra;
- det svartna for auga
- brukt som adverb
  sjå seg for;
  ta seg for
i høve til
Døme
- aust for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til høgre for vindauget
til støtte eller gagn for
Døme
- er du for eller imot?
- eg er for å gå dit;
- tale for noko;
- streve for noko;
- leve og ande for jobben;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- kan du vaske bordet for meg?
- eg har rydda for deg
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- godt for helsa;
- det er viktig for mora;
- dette blir vanskeleg for meg;
- det same gjeld for alle;
- vere blind for farane;
- til glede for dei;
- gjere det lett for kvarandre;
- for moro skuld;
- gå tom for bensin;
- passe seg for ulven;
- ord for dagen
med føremål om
Døme
- leggje seg for å kvile;
- gå heim for å ete;
- delta for å vinne;
- dra til fjells for å gå på ski;
- gå på skulen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
- vere kjend for bøkene sine;
- få straff for noko;
- ikkje sove for bråket;
- kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
- fysikk for grunnskulen;
- politikk for folk flest;
- stønad for sjuke;
- tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til;
med tanke på
Døme
- vere klok for alderen;
- det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet;
som (2, 2)
Døme
- døype guten for Ola;
- ta for god fisk;
- gje seg ut for rikmann;
- rekne for intelligent;
- finne for godt å reise;
- ha for vane;
- for eksempel;
- seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
- grave for hand;
- jobbe for eiga maskin;
- liggje for anker;
- gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
- for lenge sidan;
- for to år sidan;
- dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
- for det første;
- for tredje gong;
- steg for steg;
- time for time
i uttrykk for pris eller vederlag;
mot (3, 13)
Døme
- 100 kroner for jakka;
- betale fleire tusen kroner for billetten;
- det er dyrt for eit teppe;
- ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
- få steinar for brød;
- rette bakar for smed;
- få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
- kva for hus er dette?
- kva for nokon?
- kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
- for eit vêr!
- for ein triveleg person!
- no kjem du her, for pokker!
- for svarte svingande!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Døme
- kjøpe for mykje mat;
- reint for gale;
- halde seg for god til slikt;
- ikkje vite for vel;
- sove for lenge;
- det er for seint no;
- det kjem for få folk;
- det er for langt å gå

Faste uttrykk

for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi
- trass i;
  likevel
  det gjekk bra for det

Artikkelside

Side 6 av 68

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

pensjonere

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pensjonsforsikring

Betydning og bruk

Eksempel

perenn 2II

Opphav

Betydning og bruk

peppermø, peppermøy

Opphav

Betydning og bruk

prekambrium

Opphav

Betydning og bruk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

odelsrett

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

old girls

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

old boys

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

for 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 658 oppslagsord

perenn 2II

Opphav

Tyding og bruk

peparmøy

Opphav

Tyding og bruk

over

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

perenn 2

for 5

perenn 2

gong 1

for 6