Avansert søk

264 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

kravle

verb

Opphav

norrønt krafla

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på hender og føtter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Eksempel
    • ungen kravlet på gulvet;
    • kravle seg opp en skråning
  2. Eksempel
    • bedervet mat som det kravlet og krøp mark i

kraume

verb

Opphav

beslektet med krype og kråle

Betydning og bruk

krype som en mark;
slepe seg fram

agrikultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin agricultura, førsteleddet av ager ‘åker, mark’; jamfør kultur

Betydning og bruk

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store kolonier og kan lager jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger

svart jordmaur

Betydning og bruk

maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
Lasius niger;

jomfruelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ren, uberørt
    Eksempel
    • jomfruelig mark

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende

jaktmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: virkefelt;
    Eksempel
    • finne seg nye jaktmarker;
    • bevege seg på andres jaktmarker

Faste uttrykk

  • de evige jaktmarker
    døden
    • vandre til de evige jaktmarker

innmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mark (1, 2) som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket;
motsatt utmark
Eksempel
  • gården var på 160 mål innmark

innengjerdes, innagjerdes

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger innenfor (grense)gjerde mot utmark eller skog
Eksempel
  • innengjerdes mark
  • brukt som adverb
    • eiendommen var på 80 dekar innengjerdes

Nynorskordboka 155 oppslagsord

kvee

kvea

verb

Opphav

norrønt kvía

Tyding og bruk

  1. drive krøter inn i ei kve
  2. gjødsle mark (ved å ha krøtera der)

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

beitemark 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. mark (1, 2) som særleg blir brukt til beite (3, 1)
    Døme
    • gamle slåtteenger som no blir brukt til beitemark
  2. i overført tyding: område ein kan få noko ut av
    Døme
    • eit politisk parti som vil inn på nye beitemarker

agrikultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin agricultura, førsteleddet av ager ‘åker, mark’; jamfør kultur

Tyding og bruk

svart jordmaur

Tyding og bruk

maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs;
Lasius niger;
Sjå: jordmaur

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store koloniar og kan lage jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger

jorde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som gjerde (2

Tyding og bruk

(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
  • dei arbeider ute på jordet

Faste uttrykk

  • heilt på jordet
    heilt desorientert eller uvitande

jomfrueleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. rein, urørt
    Døme
    • eit fjellområde med jomfrueleg terreng;
    • jomfrueleg mark

jaktmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (1

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: verkefelt;
    Døme
    • bedrifta måtte ut på nye jaktmarker

Faste uttrykk

  • dei evige jaktmarker
    døden
    • gå til dei evige jaktmarkene

innmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mark (1, 2) som ligg nær ein gard, ofte inngjerda og dyrka;
motsett utmark
Døme
  • garden var på 200 mål innmark