Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
hornblåser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som blåser
signal
(1)
på horn
Eksempel
han var tambur og hornblåser
Artikkelside
ta tyren ved hornene
Betydning og bruk
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
;
Se:
horn
,
tyr
Artikkelside
gnu
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Gnu
,
av
afrikaans
ghnoe
;
fra
khoikhoi
Betydning og bruk
stor afrikansk
antilope
med kort, tykk hals, bøyde horn og skrånende rygg
;
Connochaetes
Artikkelside
bison
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
fra
germansk
Betydning og bruk
klauvdyr i
oksefamilien
med korte horn, kraftig forkropp og med rødbrunt, krusete hårlag
;
Bison
Faste uttrykk
amerikansk bison
klauvdyr i slekta
Bison
med nesten svart forkropp og sidt skjegg som gåt fra haken og til forbeina
;
Bison bison
europeisk bison
klauvdyr i slekta
Bison
med høyere bakparti og en mindre pukkel enn
amerikansk bison
;
visent
;
Bison bonasus
Artikkelside
hjort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjǫrtr
;
beslektet
med
horn
Betydning og bruk
stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir
;
Cervus elaphus
Artikkelside
gevir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Geweih
, opprinnelig ‘greiner’
Betydning og bruk
horn
(1)
, takker på et hjortedyr
Artikkelside
forhornet
,
forhorna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har fått konsistens som ligner
horn
(2)
Eksempel
forhornede celler
Artikkelside
vadbein
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vad
(
1
I)
Betydning og bruk
liten rull, lite horn
eller lignende
festet til båtripa, til å la fiskesnøret gli over
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
stridgråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
bli tutet ørene fulle med
stadig få høre (om noe)
Artikkelside
telemarksfe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ferase av rødsidete dyr med lange horn
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
engelsk horn
Tyding og bruk
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
;
Sjå:
horn
Artikkelside
vêr
1
I
,
ver
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
hanndyr av sau
;
saubukk
Døme
ein svart vêr med store horn
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
Døme
han er vêr
Artikkelside
bison
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
germansk
Tyding og bruk
klauvdyr i
oksefamilien
med korte horn, kraftig framkropp og med raudbrunt, krusete hårlag
;
Bison
Faste uttrykk
amerikansk bison
klauvdyr i slekta
Bison
med nesten svart framkropp og sidt skjegg som går frå haka og til forbeina
;
Bison bison
europeisk bison
klauvdyr av slekta
Bison
med høgare bakparti og ein mindre pukkel enn
amerikansk bison
;
visent
;
Bison bonasus
Artikkelside
hjort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjǫrtr
;
samanheng
med
horn
Tyding og bruk
stort, raudbrunt og mørkegrått hjortedyr der hannen har stort, greina gevir
;
Cervus elaphus
Artikkelside
gevir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Geweih
,
opphavleg
‘greiner’
Tyding og bruk
horn
(1)
, takkar på hjortedyr
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
gnu
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Gnu
,
av
afrikaans
ghnoe
;
frå
khoikhoi
Tyding og bruk
stor afrikansk
antilope
med kort, tjukk hals, bøygde horn og skrånande rygg
;
Connochaetes
Artikkelside
forhorna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått konsistens som liknar
horn
(2)
Døme
forhorna hud
Artikkelside
vadbein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vad
(
1
I)
Tyding og bruk
liten rull, lite horn som fiskesnøret går over på båtripa
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100