Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
130 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

  1. hva slags
    Eksempel
    • hvilke problemer tror du vil oppstå?
    • nå vet du hvilke interesser som står på spill
  2. hva for en eller et av et bestemt antall
    Eksempel
    • hvilket skonummer bruker han?
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • hvilken dag!
  4. innleder en leddsetning: hva for en eller et
    Eksempel
    • hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
    • jeg spør hvilket skonummer han bruker;
    • du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!
Artikkelside

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside

som kjent

Betydning og bruk

som alle vet;
Se: kjent
Artikkelside

kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

som mange kjenner til
Eksempel
  • de gamle, kjente sangene;
  • en kjent idrettsmann;
  • hun er et kjent navn i norsk kulturliv;
  • være kjent over hele landet;
  • det er en kjent sak
  • brukt som substantiv
    • vi er gamle kjente

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle vet
Artikkelside

etterpåklok

adjektiv

Betydning og bruk

som vet godt etterpå hva som burde vært sagt eller gjort;
Eksempel
  • det er lett å være etterpåklok
Artikkelside

etterklok

adjektiv

Betydning og bruk

som vet godt etterpå hva som burde vært sagt eller gjort;
Eksempel
  • det er lett å være etterklok
Artikkelside

faktisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av faktum

Betydning og bruk

  1. virkelig, reell
    Eksempel
    • faktisk fortjeneste;
    • faktiske opplysninger;
    • de faktiske forhold;
    • boka ble faktisk populær
  2. brukt som adverb: sant å si
    Eksempel
    • jeg vet faktisk ikke
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg
Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag
  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

Side 5 av 13