Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

hornblåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som blåser signal (1) på horn
Eksempel
  • han var tambur og hornblåser
Artikkelside

ta tyren ved hornene

Betydning og bruk

gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave;
Se: horn, tyr
Artikkelside

gnu 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Gnu, av afrikaans ghnoe; fra khoikhoi

Betydning og bruk

stor afrikansk antilope med kort, tykk hals, bøyde horn og skrånende rygg;
Connochaetes
Artikkelside

bison

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra germansk

Betydning og bruk

klauvdyr i oksefamilien med korte horn, kraftig forkropp og med rødbrunt, krusete hårlag;
Bison

Faste uttrykk

  • amerikansk bison
    klauvdyr i slekta Bison med nesten svart forkropp og sidt skjegg som gåt fra haken og til forbeina;
    Bison bison
  • europeisk bison
    klauvdyr i slekta Bison med høyere bakparti og en mindre pukkel enn amerikansk bison;
    visent;
    Bison bonasus
Artikkelside

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; beslektet med horn

Betydning og bruk

stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir;
Cervus elaphus
Artikkelside

gevir

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Geweih, opprinnelig ‘greiner’

Betydning og bruk

horn (1), takker på et hjortedyr
Artikkelside

forhornet, forhorna

adjektiv

Betydning og bruk

som har fått konsistens som ligner horn (2)
Eksempel
  • forhornede celler
Artikkelside

vadbein

substantiv intetkjønn

Opphav

av vad (1

Betydning og bruk

liten rull, lite horn eller lignende festet til båtripa, til å la fiskesnøret gli over
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferase av rødsidete dyr med lange horn
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

engelsk horn

Tyding og bruk

treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo;
Sjå: horn
Artikkelside

vêr 1, ver 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. hanndyr av sau;
    Døme
    • ein svart vêr med store horn
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
    Døme
    • han er vêr
Artikkelside

bison

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå germansk

Tyding og bruk

klauvdyr i oksefamilien med korte horn, kraftig framkropp og med raudbrunt, krusete hårlag;
Bison

Faste uttrykk

  • amerikansk bison
    klauvdyr i slekta Bison med nesten svart framkropp og sidt skjegg som går frå haka og til forbeina;
    Bison bison
  • europeisk bison
    klauvdyr av slekta Bison med høgare bakparti og ein mindre pukkel enn amerikansk bison;
    visent;
    Bison bonasus
Artikkelside

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; samanheng med horn

Tyding og bruk

stort, raudbrunt og mørkegrått hjortedyr der hannen har stort, greina gevir;
Cervus elaphus
Artikkelside

gevir

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Geweih, opphavleg ‘greiner’

Tyding og bruk

horn (1), takkar på hjortedyr
Artikkelside

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta – avviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
Artikkelside

gnu 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Gnu, av afrikaans ghnoe; frå khoikhoi

Tyding og bruk

stor afrikansk antilope med kort, tjukk hals, bøygde horn og skrånande rygg;
Connochaetes
Artikkelside

forhorna

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått konsistens som liknar horn (2)
Døme
  • forhorna hud
Artikkelside

vadbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vad (1

Tyding og bruk

liten rull, lite horn som fiskesnøret går over på båtripa
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
Side 5 av 7