Avansert søk

373 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’

Betydning og bruk

artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis

kristendomskunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kunnskap i den kristne læren
  2. om eldre forhold: skolefag med den kristne læra som emne

fagsjargong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hverdagslig særspråk som blir brukt i forbindelse med et bestemt emne eller fagområde;
jamfør terminologi

kjerringemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

driftig kvinne som er klar til å gifte seg;
Eksempel
  • hun var et bra kjerringemne

katekisme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom spansk; fra latin

Betydning og bruk

  1. kortfattet framstilling av innholdet i den kristne troen, formet som spørsmål og svar
    Eksempel
    • Luthers lille katekisme
  2. i overført betydning: bok, samling eller lignende som presenterer den viktigste kunnskapen innenfor et emne
    Eksempel
    • en katekisme i krisehåndtering

Faste uttrykk

  • kunne sin katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningene i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tingene en trenger;
      kunne sine saker
      • for å bli en god leder må du kunne din katekisme

kavalkade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , av cavallo ‘hest’; jamfør kavaler

Betydning og bruk

rekke av bilder, filmer, melodier, presentasjoner eller lignende fra samme periode eller med samme emne, hovedperson eller lignende;
Eksempel
  • en kavalkade av store sportsøyeblikk i året som var gått;
  • en kavalkade i tekst og bilder

kampdikting, kampdiktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

diktning med emne fra kamp (1, 4)

ri kjepphester

Betydning og bruk

stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne;

kjepphest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
  2. sak eller idé som en er altfor opptatt av
    Eksempel
    • politiske og ideologiske kjepphester;
    • begge parter har sine kjepphester

Faste uttrykk

  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne

kjempevise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkevise(type) som står nær norrøn litteratur i stil og emne
  2. eldre betegnelse for folkevise (1) (om kjemper)

Nynorskordboka 230 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

idiosynkrasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiosynkrasia, av idio- og synkrasis ‘blanding’; jamfør idio-

Tyding og bruk

  1. abnorm varleik for visse emne;
    sterk, uforklarleg motvilje mot visse ting
  2. særmerkt individuell åtferd eller eigenskap

hårrøyrskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kraft (1, 1) som verkar der ei væskeflate grensar mot eit fast emne;

idémyldring, idemyldring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

møte med føremål å få fram gode idear om eit emne;

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Tyding og bruk

bok eller avhandling med skildring av eit avgrensa emne

konversasjonsleksikon

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje;

næringsemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

emne som blir brukt i stoffskiftet i ein organisme;
Døme
  • protein og karbohydrat er næringsemne

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt