Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 122 oppslagsord

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • bokstavrekning;
    • handelsrekning;
    • opprekning;
    • vere flink i rekning;
    • etter gammal rekning
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
    jamfør faktura og nota
    Døme
    • hotellrekning;
    • straumrekning;
    • betale rekninga;
    • for mi rekningi mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
    • det får stå for di (eiga) rekningdet har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
    • gjere rekning utan vertsjå vert (1)
  3. Døme
    • gjere rekning medrekne med, gå ut frå;
    • ein strek i rekninganoko som går på tvers av planane; eit vonbrot

Faste uttrykk

  • halde rekning med
    følgje (nøye) med i

tale nokon midt imot

Tyding og bruk

ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt;
Sjå: imot
Døme
  • han talte si eiga regjering midt imot

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    heilt motsett
    • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot

informasjonsteneste, informasjonstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd som går ut på å drive opplysning, skape god kontakt og tillit mellom eiga bedrift, organisasjon eller liknande og publikum

på eige initiativ

Tyding og bruk

ut frå eiga vilje;
utan å bli beden;
Sjå: initiativ

på eiga hand

Tyding og bruk

utan hjelp frå andre;
for seg sjølv;
sjølvstendig;
Sjå: hand
Døme
  • greie seg på eiga hand

selfmade man

Tyding og bruk

person som har arbeidd seg opp på eiga hand;
Sjå: selfmade

av erfaring

Tyding og bruk

bygd på eiga oppleving;
Sjå: erfaring
Døme
  • ho veit av erfaring at ho må greie seg sjølv

ved eiga hjelp

Tyding og bruk

ved å bruke;
med eiga kraft;
på eiga hand;
Sjå: hjelp
Døme
  • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
  • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp