Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

grønn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; beslektet med gro

Betydning og bruk

  1. som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
    Eksempel
    • grønt gress;
    • grønne epler;
    • ha på seg en grønn kjole;
    • den grønne øya
  2. med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
    Eksempel
    • være grønn i ansiktet av kvalme;
    • bli grønn av sjalusi
  3. Eksempel
    • grønne bær;
    • sylte grønne tomater
  4. om person: ung, uerfaren
    Eksempel
    • i hans grønne ungdom;
    • være grønn på et område
  5. med mål om å beskytte natur og klima;
    miljøvennlig
    Eksempel
    • utvikle en grønn politikk;
    • grønn turisme;
    • grønne verdier;
    • arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren

Faste uttrykk

  • ergre seg grønn
    ergre seg forferdelig
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • grønn av misunnelse
    svært misunnelig
  • grønn bølge
    • samordnet lysregulering slik at en får grønt lys (1) i flere kryss på rad
    • politisk strømning som legger vekt på grønn (5) politikk
  • grønn energi
  • grønn lunge
    grøntområde
    • ta vare på byens grønne lunger
  • grønn mann
    lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
    • vente på grønn mann i lyskrysset
  • grønn revolusjon
    • innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
      • Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
    • gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning;
      grønt skifte
      • solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
  • grønn stær
    øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • i det grønne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • sove på sitt grønne øre
    sove godt

-øring 1

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

sisteledd i betegnelser for mynter, i ord som
Eksempel
  • femøring, tiøring

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av!brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en ørelytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øreingenting;
    • ikke en eller et øreingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog femininum; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

  1. mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen, = øre eller ¹⁄₂₄ mark
  2. svensk mynt i senmiddelalderen og tidlig nyere tid

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

av øren gammel flertallsform av III øre

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få eller ørens lydjamfør øre (3, 3)

ørelapp

substantiv hankjønn

Opphav

av lapp (1

Betydning og bruk

  1. løse hudfliker under ørene på hane
  2. hengende øre på hund
  3. framspring øverst på sidene av rygglenet på en ørelappstol

ørebrusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det ytre ørets bruskete skjelett;
øre (3, 1), øremusling

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler sans, øre for musikk

toøre

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

tidligere: mynt som er verdt to øre

Nynorskordboka 35 oppslagsord