Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
946 treff

Bokmålsordboka 443 oppslagsord

furutre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi har et stort furutre i hagen;
  • en skog av furutrær;
  • to furutrær hadde veltet i stormen
Artikkelside

fugletrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det at et stort antall fugler flytter fra ett område til et annet
    Eksempel
    • ledningen kan komme i veien for flere fugletrekk
  2. flokk av fugler som flytter på seg
    Eksempel
    • se på fugletrekket som passerer i lufta
Artikkelside

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile
Eksempel
  • ansiktet lyste opp i et stort smil;
  • sende en et lurt, underfundig smil;
  • svaret kalte på smilet;
  • dra, trekke på smilen – smile

Faste uttrykk

  • smilet i hverdagen
    humøret, gleden
Artikkelside

raveparty

substantiv intetkjønn

Uttale

reiˊvparti

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

fest med høy musikk i et stort lokale der alle danser (med eller uten bruk av narkotika)
Artikkelside

uhyre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av uhyre (2

Betydning og bruk

  1. uhyggelig fabelvesen
  2. stort og skremmende dyr
  3. farlig og uhyggelig menneske
Artikkelside

puma

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra quechua

Betydning og bruk

stort amerikansk rovdyr av katteslekta med brungrå pels;
Puma concolor
Artikkelside

pumpespiker

substantiv hankjønn

Opphav

av pumpe (1

Betydning og bruk

liten spiker med stort, flatt hode;
Artikkelside

puddelrock

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjanger innenfor rock som ble populær på 1980-tallet, og der utøverne ofte hadde stort, langt og krøllete hår
Artikkelside

publikum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin publicus ‘offentlig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • museet er åpent for publikum;
    • kommunen må informere publikum om endringene
  2. samling av personer som er til stede for å overvære et arrangement;
    Eksempel
    • publikum likte seg på konserten;
    • han skriver for et stort publikum
Artikkelside

publikumsmagnet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe eller noen som tiltrekker seg et stort publikum;
jamfør magnet (2)
Eksempel
  • artisten er den store publikumsmagneten på festivalen
Artikkelside

Nynorskordboka 503 oppslagsord

pumpespikar

substantiv hankjønn

Opphav

av pumpe (1

Tyding og bruk

liten spikar med stort, flatt hovud;
Artikkelside

puddelrock

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjanger innanfor rock som vart populær på 1980-talet, og der utøvarane ofte hadde stort, langt og krølla hår
Artikkelside

puma

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; frå quechua

Tyding og bruk

stort amerikansk rovdyr av katteslekta med brungrå pels;
Puma concolor
Artikkelside

dalar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk daler; frå tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt frå St. Joachimsthal i Böhmen’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløyst av krona i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside

dal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dalr

Tyding og bruk

  1. stort og langstrekt søkk i terrenget
    Døme
    • berg og dal;
    • traseen følgjer dalen
  2. grend, område i ein dal (1)
    Døme
    • reise frå dalen
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

kome for dagen

Tyding og bruk

bli funnen eller kjend;
Sjå: dag
Døme
  • eit stort arkiv har kome for dagen
Artikkelside

spare på skillingen og la dalaren gå

Tyding og bruk

vere sparsam i smått og sløsen i stort;
Artikkelside

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt
Artikkelside

brunbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort rovdyr i bjørnefamilien;
Ursus arctos
Artikkelside
Side 4 av 51