Avansert søk

227 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

ekvilibrist

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk équilibre ‘likevekt’

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: person som er (teknisk) dyktig til å gjennomføre en vanskelig prestasjon
    Eksempel
    • politikeren var en ekvilibrist av rang

kontreadmiral

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av contre ‘imot’

Betydning og bruk

i Norge: admiral med rang mellom flaggkommandør og viseadmiral

kongeverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som konge
Eksempel
  • overta kongeverdigheten

kammerherre

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: hoffmann med høy rang

keiserverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som keiser

-inne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -inna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt i betegnelser for en kvinne med høy rang;
    i ord som grevinne og keiserinne
  2. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra egenskap;
  3. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra yrke;
  4. suffiks brukt i betegnelse for hunndyr;
    i ord som løvinne

høytstående, høgtstående

adjektiv

Betydning og bruk

som står høyt i anseelse, utvikling eller rang
Eksempel
  • høytstående kultur;
  • en høytstående embetsmann

jarlenavn, jarlsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tittel eller rang som jarl
Eksempel
  • jarlenavn

jevnlik, jamlik

adjektiv

Betydning og bruk

som er lik en annen i rang, styrke eller lignende

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen

Nynorskordboka 136 oppslagsord

insignium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insigne ‘skjoldmerke, heidersmerke’, av in- og signum ‘teikn’

Tyding og bruk

ytre teikn på høg rang
Døme
  • biskopen har insignia lue, stav, ring og kross

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

slå krøll på seg

Tyding og bruk

gjere seg rang;
lage vanskar;
Sjå: krøll

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand

låk

adjektiv

Opphav

norrønt lakr, lákr

Tyding og bruk

  1. vond, pinefull;
    sjuk, skral;
    lei, dårleg
    Døme
    • ein låk fot;
    • vere låk i magen;
    • det var låkt å dra pusten;
    • eg er så låk i dag;
    • det var låkt å høyre om ulykka;
    • låkt samvit
  2. motbydeleg, ulikleg
    Døme
    • mat med låk lukt og smak
  3. dårleg (7), simpel, ring
    Døme
    • ein låk kar;
    • låk åtferd;
    • låke vanar
  4. lei, rang, vanskeleg
    Døme
    • vere låk til å stele;
    • det var låkt å kome til med skrujernet

ministerråd 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør råd (2

Tyding og bruk

diplomatisk utsending med rang nest etter ambassadør i nokre ambassadar

misoppfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

rang oppfatning;
Døme
  • ei utbreidd misoppfatning

minister

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘tenar’, av minus ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. medlem av regjering
  2. om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør

Faste uttrykk

  • minister utan portefølje
    statsråd utan eige departement

låg 2

adjektiv

Opphav

norrønt lágr; samanheng med liggje

Tyding og bruk

  1. som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
    Døme
    • ei låg dør;
    • ein låg stol;
    • eit lågt hus;
    • låge støvlar;
    • du er lågare enn meg
  2. som står eller er stilt langt nede
    Døme
    • låg sol;
    • låg himmel;
    • lågt tak;
    • på det lågaste punktet
    • brukt som adverb:
      • liggje lågt med hovudet;
      • fly lågt
  3. som ligg langt nede på toneskalaen, djup
    Døme
    • ein låg orgeltone
    1. brukt som adverb:
      • songen går lågt i bassen
  4. om lyd: dempa, svak
    Døme
    • ei låg kviskring
    • brukt som adverb:
      • snakke lågt
  5. som er liten i tal eller verdi
    Døme
    • eit lågt tal;
    • låge prisar;
    • låge kostnader;
    • ha låg løn;
    • inntektene er lågare enn forventa;
    • halde seg på eit lågt nivå;
    • låg temperatur;
    • lågt lufttrykk;
    • halde låg fart;
    • dei lågare klassestega i skulen
    • brukt som adverb:
      • vere lågt lønt;
      • lågast mogleg kostnader
  6. som står langt nede i rang;
    lite vørd
    Døme
    • offiserar av lågare grad;
    • lågare organismar;
    • låg levestandard
  7. simpel, ufin
    Døme
    • lågare drifter;
    • låg komikk

Faste uttrykk

  • ha låge tankar om noko/nokon
    tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • lågt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko

lågadel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av adelen med lavere rang enn høgadelen