Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • gå inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni, få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • sette inn støtet;
      • uværet setter inn
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i noe
    orientere seg om noe
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • dø
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

stå for døra

Betydning og bruk

være nær forestående;
Se: dør
Eksempel
  • nå står jula snart for døra
Artikkelside

godmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra god mat
Eksempel
  • glede seg til all godmaten i jula
Artikkelside

fyllingsgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forhold mellom det aktuelle vanninnholdet i et reguleringsmagasin og vanninnholdet ved fullt magasin, målt i prosent av fullt magasin
    Eksempel
    • fyllingsgraden i vannmagasinet er på 77 prosent
  2. forhold mellom antall passasjerer på et kommunikasjonsmiddel og det tillatte antall
    Eksempel
    • fyllingsgraden på toget gjennom jula var høy
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bære (1

Betydning og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalvet
Eksempel
  • kua er bær i jula
Artikkelside

fredhellig

adjektiv

Opphav

norrønt friðheilagr

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ukrenkelig
Eksempel
  • et fredhellig sted;
  • jula var en fredhellig tid
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

juleband, joleband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kornband utsett til fuglane i jula;
Artikkelside

julefest, jolefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. feiring av jula som kyrkjeleg høgtid
    Døme
    • den kristne julefesten
  2. fest i juletida
    Døme
    • samle familien til julefest;
    • gå på julefestar
Artikkelside

høgtidsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag i ei høgtid;
Døme
  • ein offentleg høgtidsdag;
  • ein høgtidsdag i jula
Artikkelside

innetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avtalt tidspunkt da nokon, særleg eit barn eller ein ungdom, må ha kome heim
  2. tid da ein er (mykje) inne
    Døme
    • jula er innetid for mange
Artikkelside

so, så 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. på den eller den måten;
    laga på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • nei, ikkje så;
    • ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • som sagt, så gjort;
    • dei seier så;
    • så stor som så;
    • var det så du sa?
    • anten det går så eller så;
    • og vel så det;
    • det er så si sak
    • som det no er laga;
      likevel, enda (3
      • eg mista mykje, men så fekk eg da noko att;
      • visst er det dyrt, men så er det da godt;
      • så vart det da enden!
      • så, du kom da att?
    • da (1, derfor, dermed, altso
      • eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk;
      • ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd;
      • kom hit, så skal du sjå;
      • når du ikkje vil, så;
      • så er den saka avgjord;
      • om ikkje i dag, så i morgon;
      • kom, om så berre for ei lita stund
    • i det høvet, da
      • gjer det, så er du snill;
      • vil du, så kan du
    • på det tidspunktet
      • så ein dag kom dei;
      • da så jula kom, sette kulda inn
    • deretter
      • først hit, så dit
    • snart (2
      • så var det det eine, og så var det det andre
    • dertil
      • grønsaker er godt, og så er det sunt
  2. (til adjektiv eller adverb:) i den eller den grad;
    i høg grad, meir enn ein hadde venta
    Døme
    • så mykje at det er nok;
    • dobbelt så stor som hine;
    • det var ikkje så vel;
    • så fager og ung;
    • ver så god, snill, venleg;
    • nei, så hyggjeleg, leitt;
    • nei, så sanneleg;
    • det er ikkje så sikkert;
    • han er så redd;
    • det vart så seint;
    • dei lo så smått;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart;
    • så snart;
    • det regnar så;
    • det svir så
  3. som konjunksjon, om føremål:
    Døme
    • send det hit, så eg får sjå det
    • om følgje:
      • ver varsam, så du ikkje slår deg
  4. peikande pronomen:
    Døme
    • i så fall;
    • i så måte
  5. som interjeksjon:
    Døme
    • så, så, ikkje gråt;
    • så, du visste ikkje det

Faste uttrykk

  • berre så vidt
    knapt nok, på hekta (at …)
  • og så vidare
    og så bortetter; forkorta osv.
  • om så er
    i fall det er slik
  • så som så
    ikkje særleg bra
Artikkelside

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

    • det er noko til styr med denne jula
Artikkelside

stas

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanfall av lågtysk stacie ‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og mellomalderlatin statio ‘stogg under prosesjon’ og genitiv av eldre dansk stat ‘prakt, pryd’; samanheng med stasjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas;
    • vere berre til stas;
    • gå, sitje på stas – gå, sitje utan å gjere nyttig arbeid, ha gode dagar
  2. Døme
    • barna synest det er stor stas med jula
    • glede (1
      • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att;
      • gjere stas på ein – hylle ein

Faste uttrykk

  • heile stasen
    alt saman
Artikkelside

førebuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å førebu (1);
Døme
  • førebuingane til jula
Artikkelside

forkjølt

adjektiv

Tyding og bruk

som har ei forkjøling;
Døme
  • vere forkjølt;
  • eg har vore forkjølt heile jula
Artikkelside

drikk, drykk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drykkr; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • sterke drikker;
    • gløgg er ein populær drikk i jula
  2. det å drikke alkohol
    Døme
    • slå seg på drikken
Artikkelside
Side 4 av 5