Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
122 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
duft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘vellukt’
;
jamfør
norrønt
dupt
‘støv’
Betydning og bruk
god lukt
;
ange
(
1
I)
Eksempel
en
duft
av timian
;
duften
av nybakt brød
fint
preg
(2)
Eksempel
en
duft
av fjern fortid
snev
av,
grann
(
1
I)
Eksempel
en duft av skandaler
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
foranstilt bestemt art (av
det
(
2
II)
)
nøytrum
entall
;
jamfør
den
(
3
III)
,
de
(
3
III)
Eksempel
i
det
Herrens år
–
etter
tysk
;
med
det
første, samme
;
ikke
det
grann
;
det
beste av alt
;
i
det
lengste
;
prøve med
det
gode
Faste uttrykk
ligge på det siste
ligge for døden
Artikkelside
annamme
verb
Vis bøyning
Uttale
anamˊme
Opphav
fra
lavtysk
‘ta imot’
Betydning og bruk
oppfatte
Eksempel
ikke
annamme
et grann
om eldre forhold: ta over, måle og merke
tømmer
på vegne av kjøperen
Artikkelside
aldri
adverb
Opphav
norrønt
aldri
(
gi
(
n
) ),
egentlig
av
dativ
aldri
, av
aldr
‘alder’ og nektingssuff
-gi
Betydning og bruk
ikke noensinne
Eksempel
aldri
så galt at det ikke er godt for noe
;
en skal
aldri
si
aldri
–
en kan aldri vite
;
jeg trodde
aldri
at jeg skulle bli ferdig
;
nå eller
aldri
;
aldri
mer!
aldri
i livet!
sjelden eller
aldri
;
bedre sent enn
aldri
;
det er
aldri
for sent
slett ikke, på ingen måte
Eksempel
det er vel
aldri
presten?
dette går
aldri
vel
;
aldri
det grann
om svært høy grad:
Eksempel
jeg har ikke sett dem på
aldri
så lenge
;
vente
aldri
så lenge
i
uttrykk
for innrømmelse:
om de var
aldri
så sterke, nyttet det ikke
;
jeg vil ikke gifte meg med ham om han er
aldri
så rik
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
granngjeveleg
,
granngiveleg
adverb
Opphav
samanheng
med
grann
(
2
II)
Tyding og bruk
omhugsamt og
nøye
(
3
III)
;
tydeleg
;
faktisk
Døme
eg såg
granngjeveleg
at han tok det
;
det høyrest
granngjeveleg
ut som naudrop
Artikkelside
gran
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫn
;
samanheng
med
grann
(
2
II)
Tyding og bruk
bartre i
furufamilien
med fleirårige nåler som sit enkeltvis på kvistane
;
Picea
Døme
ei stor gran
materiale av
gran
(1)
Døme
eit bord i gran
Artikkelside
gut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gøtt
;
gutt
Opphav
frå
engelsk
‘tarm, innvol’
Tyding og bruk
grann, sterk
silketråd
nytta til
forsynd
ved sportsfiske og til finsaum
Artikkelside
grande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grandi
;
samanheng
med
grann
(
1
I)
Tyding og bruk
sandmel
;
elvebakke
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
bygg-gryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
øygnegrann
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
øygne
Tyding og bruk
ørlite grann
Artikkelside
vånd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫndr
;
av
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
lita stong, grann kjepp, tein
tynt trestykke, trespildre
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn, lite tverrmål
;
ikkje
eller
lite tjukk
;
smal
(
2
II)
,
grann
(
2
II)
,
sped
,
mager
(
2
II)
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
tynn
stong, tråd
;
ein lang og
tynn
kar
;
tynn
og bleik
om lyd:
høgfrekvent
,
sped
,
veik
(
2
II)
Døme
med
tynn
røyst
;
be så tynt
–
innstendig
spreidd, grisen, lite tett
Døme
tynn
skog
;
kornet står tynt
;
tynt hår, skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
landet er tynt folka
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
om væske: som renn lett
;
som er mykje utblanda, utvatna
Døme
tynne
(mots
feite) oljar
;
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynn
kaffi, saft
;
tynn
pjolter
–
lite alkoholhaldig
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
med lite næring
tynn
kost
uvektig,
innhaldslaus
;
svak, sped, utan tyngd
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
ha tynn hud
vere tynnhuda (1 el. 2)
Artikkelside
tøddel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
tuttel
, opphavleg ‘brystvorte’,
samanheng
med
I tut
Tyding og bruk
prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale
eller
ein ny bokstav
Døme
ä er a med tødlar
grann
(
1
I)
,
mole
(
1
I)
,
bit
(
2
II)
Døme
ikkje forandre ein tøddel i lova
–
ikkje det minste
;
eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside
tære
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
tær
Tyding og bruk
tær
,
grann
(
1
I)
Døme
kvart (eit) tære
;
ikkje tæret
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100