Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra tysk, lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. bit (2, stykke av noe, stubb
    Eksempel
    • taustump, sigarettstump, gatestump;
    • gå i stumper og stykker
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen
    • brukt som kjælenavn, særlig om barn:
      • kom hit da, stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • redde stumpene
    redde siste rest
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. stump, rest som står igjen av noe
    Eksempel
    • halmstubb, hårstubb, skjeggstubb, tannstubb;
    • rubb og stubb – se rubb (1
  2. kort stykke, bit (2
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
    • kort historie eller vise
      • fortelle et par morsomme stubber;
      • synge en stubb
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap hos væske eller løste stoffer som en kan fornemme med visse sanseorganer i munnen
    Eksempel
    • det var vond smak på vannet;
    • krydder med bitter smak;
    • vinen hadde en fyldig smak
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt og bittert, smakssans
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
    • smaksfornemmelse
  3. liten bit, smakebit
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. det å like det ene eller det andre
    Eksempel
    • noe for enhver smak;
    • falle i ens smak;
    • få smaken på noe;
    • smak og behag kan ikke diskuteres
    • stil, maner
      • det var smaken den gang;
      • musikk i tidens smak
  5. evne til å vurdere, avgjøre hva som er vakkert og smakfullt
    Eksempel
    • ha god, dårlig smak

Faste uttrykk

  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
Artikkelside

smaksprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten bit eller del av noe for å prøve smaken
  • i overført betydning:
    • vi har her fått noen smaksprøver på hvilken politikk partiet vil føre
Artikkelside

smakebit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten bit av noe for å prøve smaken;
liten prøve på noe
Artikkelside

brødbit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bit av brød
Eksempel
  • ikke ha brødbiten i huset
Artikkelside

bitt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bit

Betydning og bruk

  1. det at fisk biter
    Eksempel
    • det er godt bitt i dag
  2. sår etter å ha blitt bitt
    Eksempel
    • et stygt bitt på armen
  3. over- og undertennenes stilling i forhold til hverandre når munnen er lukket
    Eksempel
    • regulere et skjevt bitt
Artikkelside

bitevis

adverb

Opphav

av bit (2 og -vis

Betydning og bruk

Artikkelside

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bete av brødskiva
  2. tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

igle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten
Artikkelside

nubb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nuv (1 , opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’

Tyding og bruk

  1. liten, grov stift;
    skoplugg (av jern);
  2. avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside

munnbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

del av beisel (1) som hestar har i munnen
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Leckerbischen, samansett av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. god mat;
    Døme
    • sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
  2. i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet;
    Døme
    • kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside

ljåbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

evne som ein ljå har til å skjere;
Døme
  • det er godt ljåbit
Artikkelside

myggbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

Artikkelside

lausbeitt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å slå med ljå
    Døme
    • lausbeitt gras
  2. som bit laust
    Døme
    • lausbeitt fisk
  3. lett å tyggje
    Døme
    • lausbeitt mat
Artikkelside

kutt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere nokre raske kutt med kniven
  2. merke etter skjering eller kutting;
    sår etter noko skarpt
    Døme
    • få kutt og risp
  3. Døme
    • stille krav om store kutt av klimagassutslepp;
    • kutt i produksjonen av råolje
  4. avskoren bit;
    Døme
    • ved sagstolen låg det att kutt
  5. Døme
    • kutt frå eit lydopptak;
    • NRK sende nokre kutt frå debatten
Artikkelside

krubbebitar, krybbebitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest som bit i krubba, oftast for å sluke luft
Artikkelside

konfektbit, konfektbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

enkel bit av konfekt
Artikkelside
Side 4 av 8