Avansert søk

534 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 531 oppslagsord

overnattingsdøgn, overnattingsdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime

overliggjar, overliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, planke eller liknande som ligg over eller utanpå ein annan;
Døme
  • overliggjarane i eit tømmermannspanel;
  • ballen trefte overliggjaren

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan

overlate

overlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la få i eige, til bruk eller liknande;
    gje frå seg;
    avhende
    Døme
    • overlate plassen sin til ein annan
  2. gje i full tillit;
    la nokon ta seg av eller gjere noko
    Døme
    • overlate saka til ein advokat
  3. gje over til
    Døme
    • overlate nokon til sin eigen lagnad

Faste uttrykk

  • overlate til seg sjølv
    la nokon greie seg sjølv

overføre

overføra

verb

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    føre over
    Døme
    • fangen skal overførast til ei open avdeling;
    • summen er overført til neste sida
  2. sende, syne
    Døme
    • overføre ein fotballkamp i fjernsynet

overkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er betre enn eller som går framom ein annan person;
jamfør overmann

overnatte

overnatta

verb

Tyding og bruk

vere natta over på ein annan stad enn heime;
natte over
Døme
  • overnatte hos vener;
  • overnatte ute

overmon, overmonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (svært) stor grad;
    Døme
    • glede og kjærleik i overmon
  2. overtak over ein annan;

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Tyding og bruk

person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
  • han var overmannen min i alt

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Tyding og bruk

  1. stad der ein kan kome seg over ein veg, ein jernbane og anna
  2. staden der unnarennet går over i sletta
    Døme
    • hopparen var ustø i overgangen
  3. fortsett reise med anna tog, annan buss eller liknande;
    Døme
    • trikkebilletten gjev rett til fri overgang til andre ruter
  4. det å gå over frå noko til noko anna
    Døme
    • overgangen frå sjøverts til landverts trafikk;
    • framstillinga hadde for mange brå overgangar mellom momenta;
    • overgang til katolisismen;
    • overgangen frå skule til arbeidsliv;
    • fotballspelaren tenkte på overgang til ein annan klubb
  5. kortvarig, forbigåande tilstand;
    mellomstadium;
    Døme
    • overgangen mellom natt og dag;
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er berre ein overgang