Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
438 treff

Bokmålsordboka 242 oppslagsord

i motsetning til

Betydning og bruk

til forskjell fra;
helt ulik;
Eksempel
  • i motsetning til oss lever de i et konfliktfylt område;
  • resultatet står i rak motsetning til innsatsen
Artikkelside

mottaker, mottager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;
    motsatt avsender
    Eksempel
    • avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Eksempel
    • fjernsynet gjør oss til passive mottakere
  3. apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;
    motsatt sender (3)
Artikkelside

omrømme seg

Betydning og bruk

få anledning eller tid (til å ordne noe);
Eksempel
  • vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside

omrømme

verb

Opphav

jamfør rom (3 ‘skaffe seg rom’

Faste uttrykk

  • omrømme seg
    få anledning eller tid (til å ordne noe)
    • vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss
Artikkelside

fatt 2

adverb

Opphav

fra lavtysk ‘grep’

Faste uttrykk

  • få fatt i
    få tak i
    • det er lett å få fatt i folk nå for tiden
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta fatt på
    begynne på
    • hun var klar for å ta fatt på sin nye jobb
  • ta fatt
    begynne
    • jeg gleder meg til å ta fatt
  • ta noen fatt
    irettesette noen
Artikkelside

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt
Artikkelside

marsipanegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

marsipan formet som et egg
Eksempel
  • i påsken koste vi oss med marsipanegg
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

Nynorskordboka 196 oppslagsord

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula
Artikkelside

kaffi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Tyding og bruk

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Døme
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Døme
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Døme
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Døme
    • vere beden til kaffi

Faste uttrykk

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

innsjekkingsautomat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

automat for innsjekking, særleg på flyplass
Døme
  • vi får stille oss i kø framfor innsjekkingsautomatane
Artikkelside

insistere

insistera

verb

Opphav

frå latin , av in- og sistere ‘bli ståande’

Tyding og bruk

halde fast ved;
stå fast på;
ikkje gje seg
Døme
  • han insisterte på å vere med oss;
  • sidan du insisterer, skal eg likevel kome
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

kaffimat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lettare måltid med kaffi (2) til
    Døme
    • vi fekk både middag og kaffimat;
    • vil du kome på kaffimat hos oss i morgon?
  2. mat servert som kaffimat (1), til dømes kake eller bollar
Artikkelside

idealmenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fullkome menneske
Døme
  • dei færraste av oss er idealmenneske
Artikkelside

hårnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett til å ha kring håret for å halde det på plass
Døme
  • vi måtte ta på oss frakkar og hårnett før vi gjekk inn i produksjonslokalet
Artikkelside
Side 4 av 25