Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 49 oppslagsord

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe;
    • føte seg, gå tå om tåsvært sakte
    • i overført tyding:
      • gå, stå på tærne el.stå på tå (hev) for nokon
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa
  3. framstikkande del av noko;
    hake på hestesko;
    ytste odde på eit nes

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
  • lett på tå
    gå, føre seg lett
  • på tå hev
    for nokon: ta ekstra omsyn til;
    varte opp;
    krype for, smiske for;
    òg: skjerpa, vaken
    • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage

toppe 3

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. liggje, vere øvst på tabell, statistikk
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
  2. om tre, plante: lage, utvikle topp
    Døme
    • treet toppar dårleg
    • om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt;
      særleg refleksivt:
      • bølgjene toppar seg
    • i uttrykk:
      • dramaet toppa seg i eit mord
  3. i idrett:
  4. fjerne, hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre
  5. setje opp i ein topp;
    setje topp på

Faste uttrykk

  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg i
    nå eit høgdepunkt i, kulminere i

tang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þang n

Tyding og bruk

samnemning for brune algar øvst i fjøremålet
Døme
  • blæretang;
  • tang og tare

tabell

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av latin tabula ‘tavle’

Tyding og bruk

samanstilling av tal i rubrikkar med forklaring øvst i kolonnane eller i ei spalte framføre

snerpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av snarp (2

Tyding og bruk

  1. stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
    Døme
    • bygg har lange snerper
  2. snerpete kvinne

slitelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slitesterkt lag øvst i vegdekket

skorpelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av skorpe
Døme
  • grauten hadde eit skorpelag øvst

skinkeerm

substantiv hokjønn

Opphav

av skinke (1

Tyding og bruk

erm som er vid øvst og trong nedst

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, samanheng med skyte; eigenleg ‘noko som skyt fram’

Tyding og bruk

  1. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol
  2. tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
  3. hos dyr, særleg storfe: teikning øvst i panna og på issen

sidetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nummerering på ei side (3) i ei bok og liknande
    Døme
    • skrive sidetala øvst på sidene
  2. tal på sider
    Døme
    • sidetalet i boka er (på) 250