Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
129 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
gjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera
,
påvirket av
lavtysk
geren
;
samme opprinnelse som
gjøre
Betydning og bruk
om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av
gjærsopp
Eksempel
ølet
gjærer
;
syltetøyet er
gjæret
tilsette gjær
;
få til å gjære
i overført betydning
: være i bevegelse eller uro
;
ulme
(2)
Eksempel
en farlig misnøye
gjærer
i folket
brukt som adjektiv
gjærende
krefter
Artikkelside
fond
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
fånd
;
fångd
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘grunn, bunn’
Betydning og bruk
bakgrunn av landskap, rom, scene eller lignende
Eksempel
en fond av svarte figurer
konsentrert
avkok
fra kjøtt, fisk, grønnsaker eller lignende
;
buljong
Eksempel
koke fond av rekeskall
;
tilsette fond i sausen
Artikkelside
fluoridere
,
fluorisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilsette
fluorid
for å motvirke tannråte
Eksempel
fluoridere
drikkevannet
Artikkelside
denaturere
verb
Vis bøyning
Uttale
denatureˊre
;
deˊnaturere
Opphav
av
fransk
de-
og
nature
‘natur’
;
jamfør
de-
Betydning og bruk
forandre de naturlige egenskapene til
;
gjøre udrikkelig ved å tilsette gift-
eller
smaksstoff
Eksempel
under oppvarming denatureres proteinene
;
denaturere alkohol
brukt som adjektiv
denaturert sprit
Artikkelside
dampe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi fra seg
damp
(1)
eller røyk
Eksempel
hestene
dampet
av svette
;
det
damper
av varm mat, våte klær
la tørke ved
fordamping
Eksempel
koke til vannet damper bort
;
oljen dampet opp
tilsette
damp
(1)
;
behandle med, utsette for damp
Eksempel
dampe ei skjorte
;
dampe opp et brev
;
grønnsakene skal dampes
;
la laksen bli dampet i 20 minutter
bevege seg med bruk av
dampkraft
Eksempel
toget
dampet
av sted
;
en liten båt damper sakte forbi
patte på en sigarett,
pipe
(
1
I
, 3)
eller lignende
Eksempel
dampe på sigaretter
;
de satt og dampet på pipene sine
i overført betydning: være kjennetegnet av noe
;
ha et tydelig preg av noe
Eksempel
filmen dampet av erotikk
;
boka damper av melankoli
Artikkelside
ansette
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
utnevne
,
tilsette
Eksempel
ansette
noen i en stilling
;
ansette
flere folk
;
være fast ansatt
;
være ansatt i politiet
Artikkelside
Nynorskordboka
103
oppslagsord
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
over hovudet på nokon
Tyding og bruk
Sjå:
hovud
liggje på for høgt nivå for målgruppa
Døme
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
Døme
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
Artikkelside
hoffmarskalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
embetsmann som er leiar for den daglege administrasjonen og sjef for dei tilsette ved hoffet
Artikkelside
hoff-folk
,
hoffolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
folk som er tilsette ved eit
hoff
(1)
Artikkelside
helseminister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
statsråd
(
1
I)
som leier eit
helsedepartement
Døme
helseministeren hadde møte med dei tilsette på sjukehuset i dag
Artikkelside
brød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brauð
Tyding og bruk
bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
Døme
grovt brød
;
heimebakt brød
;
pølse med brød
brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
i ord som
flatbrød
knekkebrød
sukkerbrød
wienerbrød
alt som trengst til å leve
;
føde
(
1
I)
;
jamfør
levebrød
Døme
det daglege brød
Faste uttrykk
brød og sirkus
mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
dum som eit brød
svært dum
ha i sitt brød
vere arbeidsgjevar for
staten har mange i sitt brød
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
ta i sitt brød
tilsette
han tek slektningar i sitt brød
tene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside
nedlatande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘som nedlèt seg’
Tyding og bruk
nådig og venleg, men samstundes overlegen og sjølvgod
Døme
sjefen snakka til dei tilsette i ein nedlatande tone
Artikkelside
Nav-tilsett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er tilsett på eit
Nav-kontor
Døme
den Nav-tilsette kvinna
brukt som substantiv:
talet på Nav-tilsette skal kuttast
Artikkelside
leigefolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeidskraft
(1)
som er leigd inn
Døme
ved sida av dei fast tilsette er det for tida fire leigefolk
Artikkelside
lokasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad (der noko hender eller er plassert)
;
område
;
lokalisasjon
(2)
Døme
dei tilsette er fordelte på over 30 lokasjonar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100