Bokmålsordboka
buljong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en buljong | buljongen | buljonger | buljongene |
Opphav
av fransk bouiller ‘koke’Betydning og bruk
kraft etter koking av kjøtt, bein, fisk eller grønnsaker, brukt som ingrediens i mat eller som suppe
Eksempel
- drikke en kopp varm buljong;
- spe med kraft eller buljong