Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
315 treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

lappeskomaker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skomaker som lapper sko (og ikke syr nye)
Artikkelside

kalosje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk; fra fransk galoche

Betydning og bruk

sko av gummi til å trekke over vanlige sko for å unngå å bli våt på føttene
Artikkelside

hvor skoen trykker

Betydning og bruk

vite hvor vanskene ligger;
Se: sko
Artikkelside

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • et par stykker;
    • et par tusen kroner;
    • et par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside

nåtle

verb

Opphav

av tysk nadeln, av Nadel ‘nål’

Betydning og bruk

sy sammen delene av overlæret på sko for hånd
Artikkelside

nåtler

substantiv hankjønn

Opphav

av nåtle

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som hadde til yrke å nåtle sko
Artikkelside

lauparsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

såleløs sko der underlæret går under foten og er sydd sammen med overlæret langs sidene oppå foten
Artikkelside

løpesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko til å løpe med, tilpasset ulike underlag og ulike brukere
Artikkelside

malje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk maille ‘maske’

Betydning og bruk

på en hekte eller spenne: ring eller bøyle til å huke hektekroken inn på;
metallring til fôring av snørehull, for eksempel på sko
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

kalosje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom dansk; frå fransk galoche

Tyding og bruk

sko av gummi til å trekkje over vanlege sko for å unngå å bli våt på føtene
Artikkelside

iferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt íferð ‘det å fare eller gå (ned) i’; jamfør færøysk íferð ‘op på sko’

Tyding og bruk

opning på klede, støvlar eller sko
Døme
  • skoa er for tronge i iferda
Artikkelside

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside

halde nokon med noko

Tyding og bruk

Sjå: halde
Døme
  • halde ungane med sko og klede;
  • dei heldt seg med mat sjølve;
  • eg kan gjerne halde deg med selskap
Artikkelside

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside

nåtle

nåtla

verb

Opphav

av tysk nadeln, av Nadel ‘nål’

Tyding og bruk

sy saman delane av overlêret på sko for hand
Artikkelside

nåtlar

substantiv hankjønn

Opphav

av nåtle

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som hadde til yrke å nåtle sko
Artikkelside

lauparsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko utan særskild sole og hæl, laga av to lêrstykke som er sydde saman frå tåa og attover på begge sidene
Artikkelside

løpstrening, laupstrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening ein får ved å delta i konkurranse- eller mosjonsløp
Døme
  • sko som eignar seg til løpstrening
Artikkelside

løpesko, laupesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko til å løpe med, tilpassa ulike underlag og ulike brukarar
Artikkelside
Side 3 av 19