Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
560 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

merkepæl, merkepel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. påle som fungerer som merke
  2. i overført betydning: viktig begivenhet;
Artikkelside

sette merker etter seg

Betydning og bruk

ha varige følger;
ha stor betydning;
Se: merke
Artikkelside

merke av

Betydning og bruk

gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise;
Se: merke
Artikkelside

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene
Artikkelside

merkepenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. penn til merke eiendel, gjenstand med
  2. penn til å markere viktig del av tekst med
Artikkelside

fingermerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke etter fingre
Artikkelside

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (2

Betydning og bruk

som legger merke til noe;
Artikkelside

merknad

substantiv hankjønn

Opphav

av merke (2 og -nad

Betydning og bruk

  1. kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring;
    Eksempel
    • skrive merknader i margen;
    • komme med merknader til forslaget;
    • se merknad nederst på siden;
    • jeg har noen få merknader
  2. i skolen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller lignende;
    Eksempel
    • få merknad for dårlig orden
Artikkelside

merkbar

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør merke (2 og -bar

Betydning og bruk

som kan merkes;
tydelig, påviselig
Eksempel
  • en merkbar nedgang;
  • merkbare forbedringer
  • brukt som adverb
    • tilstanden har endret seg merkbart
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

Nynorskordboka 309 oppslagsord

merkelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Tyding og bruk

  1. lapp brukt som merke (1, 1), ofte med påskrift om innhald, pris, adressat eller liknande;
    Døme
    • setje merkelapp på pakka
  2. i overført tyding: overflatisk karakteristikk
    Døme
    • setje merkelappar på folk
Artikkelside

fingermerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke etter fingrar
Artikkelside

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (2

Tyding og bruk

som legg godt merke til noko;
Døme
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Faste uttrykk

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko
Artikkelside

merkbar

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør merke (2 og -bar

Tyding og bruk

som kan merkast;
merkande, tydeleg, påviseleg
Døme
  • ein merkbar nedgang
  • brukt som adverb
    • tilstanden har endra seg merkbart
Artikkelside

merkande

adjektiv

Opphav

av merke (2

Tyding og bruk

som kan merkast, merkbar
Døme
  • det er ikkje merkande
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

pollett

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

brikke eller merke nytta som billett eller betalingsmiddel
Artikkelside

feittmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke eller avtrykk av feitt på overflate
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

skrive seg bak øyret

Tyding og bruk

merke seg noko;
Sjå: skrive
Artikkelside
Side 3 av 31