Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • få viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste vilje – testamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester og trakterer dem
    Eksempel
    • hotellvert, krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtak:
      • gjøre regning uten vert – glemme, se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
  2. huseier;
    person en leier hos
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person, institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. dyr, plante som en snylter lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære som hevder at plantekost er den naturlige føde for mennesket;
det å leve som vegetar
Artikkelside

synergisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. samvirke mellom levende vesener, muskler og annet
  2. i teologi: læren om at frelsen er et resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
  3. med. det forhold at legemidler forsterker virkningen av hverandre
  4. i kjemi: økt effekt ved samvirke mellom kjemiske forbindelser
Artikkelside

spå

verb

Opphav

norrønt spá; beslektet med latin specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. forutsi framtiden
    Eksempel
    • spå i kaffegrut, i kort;
    • en kjerring som for rundt og spådde folk
  2. Eksempel
    • bli spådd en stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • svalene spår regn, de flyr så lavt;
    • mennesket spår, men Gud rår
  3. Eksempel
    • det gikk dårlig, spår jeg?
Artikkelside

skapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre skikkelse, figur
    Eksempel
    • ha en flott skapning
  2. levende vesen
    Eksempel
    • alle skapninger på jorden
    • alt det skapte
      • mennesket er skapningens herre
Artikkelside

fremmedgjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Entfremdung, Verfremdung

Betydning og bruk

  1. det å bli eller gjøre fremmed overfor noe;
    følelse av å stå utenfor og være maktesløs i det miljøet en er i
    Eksempel
    • fremmedgjøringen i det moderne industrisamfunnet;
    • menneskets fremmedgjøring;
    • sosial fremmedgjøring
  2. i marxistisk teori: det at mennesket mister kontrollen over resultatene av virksomheten sin og blir fremmed for sine egne produkter
Artikkelside

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenkning;
jamfør fornuft (2)
Eksempel
  • mennesket er et fornuftsvesen
Artikkelside

flokkdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som (vanligvis) lever i større grupper;
jamfør flokk (1)
Eksempel
  • mennesket er et flokkdyr
Artikkelside

fellesnevner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. nevner som andre nevnere i et matematisk uttrykk går opp i
    Eksempel
    • dersom en skal addere brøker med forskjellige nevnere, må en først finne fellesnevneren
  2. rød tråd;
    forhold, sak, ting som utgjør et bindeledd for noe som ellers er splittet
    Eksempel
    • troen på en kraft utenfor mennesket er en fellesnevner for de fleste religioner
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

antroposentrisk

adjektiv

Uttale

antroposenˊtrisk

Opphav

av antropo- og senter (2

Tyding og bruk

som ser alt i høve til mennesket;
til skilnad frå teosentrisk
Artikkelside

fellesnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dersom ein skal addere brøkar med forskjellige nemnarar, må ein først finne fellesnemnaren
  2. raud tråd;
    forhold, sak, ting som er eit bindeledd for noko som elles er splitta
    Døme
    • trua på ei kraft utanfor mennesket er ein fellesnemnar for dei fleste religionar
Artikkelside

synergisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samvirke mellom levande skapningar, musklar o a
  2. i teologien: lære om at frelsa er eit resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
  3. i medisin: det at lækjemiddel forsterkar verknaden av einannan
  4. i kjemi: auka effekt når kjemiske sambindingar verkar saman
Artikkelside

Y-kromosom, y-kromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som berre finst einskilt hos det eine kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom); jamfør X-kromosom
Artikkelside

X-kromosom, x-kromosom

substantiv inkjekjønn

Uttale

eks-

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som finst parvis hos det eine kjønnet (hos mennesket i cellene til kvinna) og einskilt hos det andre kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom)
Artikkelside

visdomstann

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin; frå gresk

Tyding og bruk

inste kinntann hos mennesket, som bryt fram først når det er i vaksen alder
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vert – gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

ultralyd, ultraljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lydbølgjer med så høgt svingetal at mennesket ikkje kan høyre dei
Artikkelside

ufullkomen, ufullkommen

adjektiv

Opphav

som kom(m)en

Tyding og bruk

ikkje fullkomen;
med (visse) lyte;
Døme
  • mennesket er ufullkome
Artikkelside

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. drag(nad) i to ulike retningar;
    Døme
    • ha eit tvidrag i hugen;
    • tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
  2. Døme
    • skape strid og tvidrag
Artikkelside
Side 3 av 5