Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
195 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

juv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

revne i fjell, fjellkløft;
dypt gjel (2, ofte med elv i bunnen
Artikkelside

jordvoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed en vei, elv eller lignende
Artikkelside

jettegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jette

Betydning og bruk

rund fordypning i fjell som er dannet av elv eller bølgeslag
Artikkelside

høl 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hylr

Betydning og bruk

fordypning i bunnen av elv eller bekk;
Artikkelside

demme opp

Betydning og bruk

Se: demme
  1. stenge eller regulere elv, vann eller lignende
    Eksempel
    • demme opp en bekk;
    • demme opp for vannet
  2. Eksempel
    • demme opp for den økende kriminaliteten;
    • de prøvde å demme opp for de synkende prisene
Artikkelside

sette over

Betydning og bruk

krysse (elv, sund);
Se: sette
Artikkelside

flomme over

Betydning og bruk

være så full at væske renner over kanten på beholder, elv eller lignende;
være eller bli oversvømt;
Se: flomme
Eksempel
  • begeret flommer over;
  • veiene flommer over
Artikkelside

elvevifte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

masse (1) som en elv avsetter på land
Eksempel
  • grovkornede elvevifter
Artikkelside

elvestrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli tatt av elvestrømmen
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

kanalisere

kanalisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. forsyne med kanal (1);
    lage om elv eller liknande til kanal
  2. i overført tyding: styre noko i ei viss lei
    Døme
    • kanalisere pengar til noko
Artikkelside

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon
Artikkelside

panjabi, pandsjabi

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

pandsjaˊbi

Opphav

av persisk panj ‘fem’ og ab ‘elv’ og engelsk Punjabi, Panjabi; av namnet på området Panjab i det nordlege India og Pakistan

Tyding og bruk

indoarisk språk hovudsakleg brukt i India og Pakistan
Artikkelside

evje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efja ‘vik, elv, gjørme’; samanheng med avig

Tyding og bruk

  1. sidestraum som går i ring i elv;
    roleg straumdrag i vatn;
    sidegrein av elv;
    lita vik;
    stille bekk
Artikkelside

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • wiskey med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside

juv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rivne i berg, fjellkløft;
djupt gjel (2, 1), ofte med elv i botnen
Artikkelside

jøkleelv, jøkulelv

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elv som kjem frå ein jøkul (1)
Artikkelside

jordvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed ein veg, ei elv eller liknande
Artikkelside

høl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hylr

Tyding og bruk

djup hole i botnen av elv eller bekk;
Artikkelside

jar, jare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jaðarr

Tyding og bruk

  1. kant eller rand, særleg på vevnad eller flatstrikka tøy
  2. opphøgd kant rundt skor i eit tre
  3. smal flate, særleg langs sjø eller elv
Artikkelside
Side 3 av 11