Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
Nynorskordboka
37
oppslagsord
tilmåte
tilmåta
verb
Vis bøying
Opphav
som
III måte
Tyding og bruk
måte til, gjere høveleg, tillempe, tilpasse
Døme
læreboka er tilmåta målgruppa
Artikkelside
tein
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
te-iˊn
Opphav
nylaging
av
nylatin
thea
‘te’ og
III -in
Tyding og bruk
koffein i te
;
testoff
Artikkelside
svorte
2
II
svorta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sverte (III,1 og 2)
Artikkelside
stuing
2
II
,
stuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stue (II og III)
Artikkelside
spann
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
spannen
‘spenne’ (III)
Tyding og bruk
(lag av) to
eller
fleire dyr som saman dreg reiskap
eller
køyretøy
Døme
firspann
;
hundespann
Faste uttrykk
gå i spann
(om trekkdyr) dra saman; (om folk) samarbeide
Artikkelside
sleim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg fornorsking av
III slem
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
meinsleg
,
vond
Døme
ein sleim fyr
mødesam
,
tung
,
vand
(
2
II)
Døme
ein sleim stein å få bort
dugande
;
lettnæm
Artikkelside
skingle
2
II
skingla
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
skank
(
1
I)
med
innverknad
i
tyding
frå
III skeine
Tyding og bruk
flyge skeivt,
skeine
(
3
III)
svinge
,
svage
;
slingre
Døme
skingle med kniven
Artikkelside
safari
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
arabisk
safara
‘reise’ (III,2)
;
frå swahili,
eigenleg
‘karavanereise’
Tyding og bruk
ekspedisjon i Afrika for å sjå på
eller
drive jakt på ville dyr
Artikkelside
røyve
2
II
røyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreyfa
‘grave, kaste opp’
;
eigenleg
kausativ til
III ruve
Tyding og bruk
få til å ta stor plass, gjere ruvande
;
skrøyve
(
2
II
, 1)
refleksivt
:
ruve, ta stor plass
Døme
det veg ikkje så mykje som det røyver
røre
(
2
II)
,
flytte
,
lede
Døme
røyve seg
kome borti,
røre
(
2
II
, 5)
Døme
eg torde ikkje røyve det
Faste uttrykk
røyve seg
gjere seg stor og brei, briske seg
Artikkelside
røyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å røyte (
særleg
III)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100