Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
641 treff
Bokmålsordboka
297
oppslagsord
mutter
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
fatter
Betydning og bruk
mor
(1)
Eksempel
mutter, hvor er jakka mi?
mutteren kommer snart hjem
;
mutter’n er ute
Artikkelside
dusement
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
-manˊg
Opphav
fra
fransk
av
doux
‘mild’
Betydning og bruk
ute av form, uvel
i dårlig humør, molefonken, nedfor
Artikkelside
i lovlig ærend
Betydning og bruk
Se:
lovlig
i embets medfør
uten lumske planer
Eksempel
være ute i lovlig ærend
Artikkelside
lovlig
2
II
adverb
Opphav
norrønt
lagliga
, av
lagligr
‘lagelig’
;
sammenblandet med
lovlig
Betydning og bruk
temmelig
,
vel
(
3
III)
Eksempel
være
lovlig
sent ute
;
lovlig
mange
;
det er
lovlig
tungt for meg
Artikkelside
lovlig
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǫgligr
;
av
lov
(
1
I)
Betydning og bruk
som er i samsvar med loven
;
tillatt
Eksempel
et
lovlig
vedtak
;
det er fullt
lovlig
;
bruke alle
lovlige
midler
gyldig
(1)
Eksempel
lovlig
forfall
Faste uttrykk
i lovlig ærend
i embets medfør
uten lumske planer
være ute i lovlig ærend
Artikkelside
hav
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haf
;
trolig
beslektet
med
heve
Betydning og bruk
(naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
Eksempel
på
hav
og land
;
dra ut på åpne
havet
;
opprørt
hav
(større) innsjø med saltvann
;
innhav
(2)
stor mengde
Eksempel
et
hav
av folk
;
ha et
hav
av tid
Faste uttrykk
de sju hav
verdenshavene
seile på de sju hav
en dråpe i havet
så lite at det ikke utgjør noen forskjell
havets kardinal
hummer
fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
havets sølv
sild
himmel og hav!
utrop som betegner overraskelse
himmel og hav for et vær!
hopp i havet!
uttrykk som betegner overraskelse
hopp i havet for en nyhet!
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
ikke en sjanse i havet
helt uten sjanser
kul i havet
helt umulig
meter over havet
høyde over havet, målt i meter
;
forkortet
moh.
toppen av fjellet er 643 meter over havet
;
toppen er 477 meter over havet
meter under havet
dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter
;
forkortet
muh.
tunnelen går 260 meter under havet
svart hav
uten fisk
til havs
ut eller ute på havet
fiskebåtene dro til havs
;
de er langt til havs
Artikkelside
patruljering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
patruljere
Betydning og bruk
det å være ute for å overvåke, rekognosere eller holde vakt
Artikkelside
patruljere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
patrouiller
, opprinnelig ‘traske i søle’
Betydning og bruk
være ute for å overvåke, rekognosere eller holde vakt
;
jamfør
patruljetjeneste
Eksempel
politiet patruljerte regelmessig i gatene
;
militære kjøretøyer patruljerte langs grensen
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
ta offensiven
Betydning og bruk
gå til angrep
;
ta initiativet
;
være først ute
;
Se:
offensiv
Artikkelside
Nynorskordboka
344
oppslagsord
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brennkald
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært kald
;
jamfør
brenn-
(1)
Døme
det er brennkaldt ute
Artikkelside
oppriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
som er riven i bitar eller har skrammer
Døme
konvolutten var oppriven
;
oppriven i andletet
ute av seg
;
fortvila, sjokkert
Døme
oppriven av vonde hendingar
Artikkelside
opplag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i tydinga ‘talet på eksemplara til ei avis’ av
tysk
Auflage
;
opphavleg ‘opplegging’
Tyding og bruk
forråd
,
lager
(2)
Døme
sikre seg eit bra opplag av billig kaffi
talet på eksemplar som ei avis, eit blad
eller
ei bok blir prenta i på éin gong
Døme
avisa har eit opplag på 10 000
det å vere ute av
fart
(3)
Døme
skipet gjekk i opplag
;
skipet ligg i opplag
Artikkelside
rampelys
,
rampeljos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rampe
Tyding og bruk
lys frå lamperekkje fremst på ei scene
i
overført tyding
: stor offentleg merksemd
Døme
han trivst i rampelyset
;
hjelpe artistar fram i rampelyset
;
bandet har vore ute av rampelyset i to år
Artikkelside
plussgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grad
(
1
I
, 7)
over null
;
varmegrad
Døme
det er berre éi plussgrad ute
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
tre–fire
Tyding og bruk
Sjå:
fire
,
tre
tre til fire
Døme
prosjektet er ferdig om tre–fire år
;
det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
Døme
har du ein tre–fire minutt?
ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside
fire
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
dansk
fire
;
same opphav som
norrønt
fjórir
Tyding og bruk
grunntalet 4
Døme
fire år
;
klokka fire
;
så sikkert som to og to er fire
karakter
(4)
i ein skala frå 1 til 6
Døme
få fire i engelsk
Faste uttrykk
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
tre–fire
tre til fire
prosjektet er ferdig om tre–fire år
;
det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
har du ein tre–fire minutt?
ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100