Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok

eliminere

verb

Opphav

av latin eliminare ‘drive ut av huset’, av ex ‘ut av’ og limen ‘dørterskel’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eliminere alle problemer
  2. i matematikk: få til å falle bort
    Eksempel
    • eliminere en ukjent i en ligning

ennskjønt, enskjønt

subjunksjon

Opphav

av enn (3 og skjønt (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
til tross for at, skjønt (1
Eksempel
  • endelig kom boka ut, ennskjønt på et lite og ukjent forlag

koeffisient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. i matematikk: kjent tall som en ukjent eller variabel størrelse skal multipliseres med for å komme fram til et bestemt resultat
  2. i fysikk: tallmessig uttrykk for en bestemt egenskap ved et stoff

ekstrapolere

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: beregne ukjente størrelser ut fra størrelser en kjenner;
    jamfør framskrive
  2. i overført betydning: overføre fra noe kjent til noe ukjent
    Eksempel
    • ekstrapolere det universelle fra det unike;
    • resultater fra dyreforsøk ekstrapoleres til å gjelde mennesker

kjentfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk som en kjenner;
    Eksempel
    • treffe kjentfolk i butikken
  2. folk som er lokalkjent på et sted
    Eksempel
    • snakk med kjentfolk før du går ut i ukjent terreng

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes(etter latin huius (mensis)) 15. denne måned

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år

inkognito 2

adverb

Opphav

gjennom italiensk; fra latin incognitus ‘ukjent’

Betydning og bruk

uten å gi seg til kjenne;
under oppdiktet navn
Eksempel
  • reise inkognito

tabula rasa

Betydning og bruk

(egentlig ‘glattskrapt skrivetavle’) noe som er ukjent, ubeskrevet blad; i filosofi: uttrykk for tanken om at sinnet ikke er påvirket av sanseinntrykk før fødselen;
Se: tabula

Nynorskordboka 17 oppslagsord

antal

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

mengd (som kan teljast)
Døme
  • eit ukjent antal;
  • det totale antalet;
  • folk hadde møtt fram i eit stort antal

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

framandfrykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frykt for noko som er framandt og ukjent, særleg for menneske frå kulturar ein ikkje kjenner
Døme
  • nøre opp under framandfrykt

vin 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín n; gjennom latin vinum opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk

Tyding og bruk

  1. drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
    Døme
    • druevin;
    • eplevin;
    • palmevin;
    • søt, tørr vin;
    • lyse, mørke vinar;
    • lette, veike, heite, sterke vinar;
    • musserande vin;
    • heimelaga vin;
    • alkoholfri vin;
    • dekantere vin

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

  1. samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
    Døme
    • lese ei bok;
    • bla i boka;
    • ho har gjeve ut fleire bøker
  2. særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
    Døme
    • det er 39 bøker i Det gamle testamentet
  3. hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
    Døme
    • teikne i ei bok
  4. noko som liknar ei bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • ei lukka bok
    noko som er ukjent eller uforståeleg
    • dei åra er ei lukka bok
  • ha hug til boka
    ha leselyst
  • ha pengar på bok
    ha pengar i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som ei open bok
    gjennomskode, skjøne
    • eg las henne som ei open bok

anonym 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

anonyˊm

Opphav

substantivering av anonym (2

Tyding og bruk

ukjent namn

adresse

substantiv hokjønn

Uttale

adresˊse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. opplysning om staden der nokon bur eller ei verksemd held til;
    jamfør postadresse
    Døme
    • skrive namn og adresse på konvolutten;
    • kan eg få adressa di?
    • utan fast adresse;
    • ukjent adresse
  2. (høgtideleg) skriv frå fleire personar til ein einskildperson eller institusjon med krav, protest eller lykkynsking
    Døme
    • ei adresse til Kongen frå Stortinget;
    • kunstnarane sende ei adresse til styresmaktene der dei klaga på kåra sine
  3. i overført tyding, særleg i fotball: mottakar (av ballen)
    Døme
    • pasningar utan adresse;
    • han hadde rett adresse på fleire av pasningane

Faste uttrykk

  • ha adresse til
    sikte til, vere retta mot
    • kritikken hadde adresse til partileiinga