Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

omskrive

verb

Betydning og bruk

  1. skrive om;
    formulere annerledes
    Eksempel
    • lange, tunge setninger bør omskrives
    • brukt som adjektiv:
      • en omskrevet versjon
  2. i matematikk: tegne en linje rundt
    Eksempel
    • omskrive en sirkel rundt en trekant

Faste uttrykk

  • omskrive historien
    gi en ny og endret versjon av noe som har hendt
Artikkelside

lepe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som leppe

Betydning og bruk

nedhengende tunge eller flik;
jamfør leppe (3)
Artikkelside

leppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med labb (2 og lapp (1 , opprinnelig ‘noe som henger’

Betydning og bruk

  1. hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
  2. hudfold som minner om leppe (1)
  3. nedhengende tunge eller flik;
    hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg selv i å si noe overilt
    • prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
  • henge med leppa
    være sur eller fornærmet;
    være lei seg eller motløs
  • slenge med leppa
    si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
    sladre
  • være på alles lepper
    være allment samtaleemne
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

løftekran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kran (1) til tunge løft
Artikkelside

løft

substantiv intetkjønn

Opphav

av løfte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det ble mange tunge løft
  2. noe som blir løftet;
  3. Eksempel
    • et stort økonomisk løft
  4. noe som letter en situasjon
    Eksempel
    • den hyggelige kommentaren gav dagen et løft
Artikkelside

løfting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de trener med løfting av tunge vekter
Artikkelside

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opprinnelig ‘motregnskap’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føre streng kontroll med noe;
    • utstyret er regelmessig til kontroll;
    • gjennomføre kontroller av tunge kjøretøyer;
    • gå til kontroll i svangerskapet
  2. Eksempel
    • ha alt under full kontroll;
    • miste kontrollen over noe;
    • de militære har overtatt kontrollen i landet;
    • læreren har full kontroll over elevene
  3. sted der kontroll (1) blir utført;
    mannskap som gjennomfører en kontroll
    Eksempel
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Eksempel
    • hvor er kontrollen til tv-en?
Artikkelside

løpekatt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Laufkatze

Betydning og bruk

innretning på skinner med taljer (1 eller lignende, brukt til å løfte og flytte tunge gjenstander med store kraner eller i verksteder og lagerhus
Artikkelside

elevere

verb

Opphav

av latin elevare ‘løfte opp’

Betydning og bruk

  1. heve eller løfte (til høyere nivå)
    Eksempel
    • Nidaros ble elevert til erkebispedømme
  2. høydeinnstille tunge skytevåpen
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

lyfting 1, løfting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lyfte eller bli lyfta
    Døme
    • dei trener med lyfting av tunge vekter
  2. høg stemning;
Artikkelside

lyftekran, løftekran

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kran (1) til tunge lyft
Artikkelside

lyft, løft

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lyfte

Tyding og bruk

  1. det å lyfte (1)
    Døme
    • det var mange tunge lyft
  2. noko som blir lyfta;
  3. Døme
    • eit stort økonomisk lyft
  4. noko som lettar ein situasjon
    Døme
    • sigeren gav heile laget eit lyft
Artikkelside

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekta si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside

løpekatt, laupekatt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Laufkatze

Tyding og bruk

innretning på skjener med taljer (2 eller liknande, brukt til å løfte og flytte tunge ting med store kraner eller i verkstader og lagerhus
Artikkelside

elevere

elevera

verb

Opphav

av latin elevare ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. heve eller lyfte (til eit høgare nivå)
    Døme
    • ho eleverte dei dvaske grønsakene til ein lekker rett
  2. stille inn høgde på tunge skytevåpen
Artikkelside

fisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fissio ‘spalting’

Tyding og bruk

  1. spalting av tunge atomkjernar til lettare (med frigjering av energi);
    til skilnad frå fusjon (1)
  2. deling av (aksje)selskap i to eller fleire selskap;
    til skilnad frå fusjon (2)
Artikkelside

kløfta

adjektiv

Tyding og bruk

som går ned eller ut i ei kløft eller i ei fòr;
Døme
  • ei kløfta tunge
Artikkelside
Side 2 av 8