Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
419 treff
Bokmålsordboka
192
oppslagsord
straks
3
III
adverb
Opphav
fra
lavtysk
av
strak
Betydning og bruk
like
(
3
III)
,
tett
Eksempel
huset lå
straks
bortenfor
umiddelbart
straks
etter gikk vi
;
dette var
straks
bedre
;
han sa ikke noe
straks
;
gå i gang
straks
om et øyeblikk
klokka er
straks
10
som adjektiv
, i forretningsspråk: omgående
Eksempel
straks
levering
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nær
, opprinnelig
komparativ
av
ná-
jamfør
nærmere
(
2
II)
og
nærmest
Betydning og bruk
ikke langt borte
;
like ved
Eksempel
fødselen er
nær
forestående
;
bo
nær
byen
;
være døden
nær
intimt, tett
Eksempel
hun stod den avdøde
nær
;
han er
nær
knyttet til familien
nesten
(1)
,
bortimot
Eksempel
tjene
nær
200 kroner timen
;
det hadde
nær
gått galt
Faste uttrykk
fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær
;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være
naturlig
(3)
eller
forståelig
;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær sagt
nesten
;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene
;
jeg kunne gjøre
nær
sagt hva som helst
nær ved/på
på nippet til
;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen
;
hun var nær ved å stryke på eksamen
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk
;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for
;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
Artikkelside
pakke seg
Betydning og bruk
Se:
pakke
samle seg til en tett masse
Eksempel
snøen pakket seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
komme seg bort
Eksempel
pakk deg ut herfra!
hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
Artikkelside
palisade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
palus
‘pæl’
Betydning og bruk
forskansning
(2)
av tømmerstokker
eller
pæler som er reist tett sammen på høykant
Artikkelside
pakke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
omgi med papir
eller
legge i eske, kasse
eller lignende
;
lage en
pakke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pakke og sende julegavene
legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom
eller lignende
;
fylle beholder med ting for transport
Eksempel
pakke i kasser
;
vi må pakke før vi drar
;
pakke
kofferten
;
hun pakket sekken og dro
presse sammen
;
gjøre tettere
Eksempel
tunge traktorer pakker jorda
Faste uttrykk
pakke inn
legge omslag rundt
de pakket inn gavene
gjøre budskap utydelig
;
tilsløre
han pakker aldri inn meningene sine
pakke ned
legge utstyr ned i esker
eller lignende
, for transport eller lagring
;
rydde unna
pakke ned vinterklærne
pakke opp
åpne (en pakke)
de har pakket opp alle julegavene
pakke sammen
samle og legge i en veske, kasse
eller lignende
;
rydde og legge bort
pakke
sammen sakene sine
avslutte en virksomhet
;
gi opp
hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
pakke seg
samle seg til en tett masse
snøen pakket seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
komme seg bort
pakk deg ut herfra!
hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom
eller lignende
;
tømme for bagasje eller lagrede ting
pakke ut av bilen
;
pakke ut kofferten
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
nypekjerr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett busk eller
kratt
av
nypetorn
;
klunger
Artikkelside
moskusrotte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor
gnager
med lang, tynn hale og tett pels
;
bisamrotte
Artikkelside
område
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
, av
råda om
‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’
Betydning og bruk
(avgrenset) del av land
eller
hav
;
distrikt, territorium
Eksempel
okkupert
område
;
et tett befolket
område
;
fugleartene i dette
området
som etterledd i ord som
friområde
havområde
kystområde
landområde
fag
(2)
,
gren
(
1
I
, 4)
Eksempel
være spesialist på et
område
;
siste nytt på
området
som etterledd i ord som
interesseområde
saksområde
satsingsområde
Artikkelside
Nynorskordboka
227
oppslagsord
os
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
spánósa
‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’
Tyding og bruk
ubehageleg dunst
;
damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
Døme
os frå kjøkenet
som etterledd i ord som
matos
tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
som etterledd i ord som
kolos
Artikkelside
plafond
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
plafånˊg
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
plafondmåleri
lampe forma som ei skål, montert tett mot taket
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
pakke seg
Tyding og bruk
Sjå:
pakke
samle seg til ein tett masse
Døme
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
Døme
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
Artikkelside
palisade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
palus
‘påle’
Tyding og bruk
forskansing
(2)
av pålar
eller
stokkar som står på høgkant og tett saman i ei rekkje
Artikkelside
pakke
2
II
pakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sveipe i papir
eller
leggje i eske, kasse
eller liknande
;
lage ei
pakke
(
1
I
, 1)
Døme
pakke gåver i gråpapir
leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom
eller liknande
;
fylle behaldar med ting for transport
Døme
pakke i esker
;
skund deg å pakke
;
pakke sekken
;
dei pakka bilen og køyrde til fjells
presse saman
;
gjere tettare
Døme
eit godt pakka lag av pukk
Faste uttrykk
pakke i hop
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
;
rydde og leggje bort
pakke i hop sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
pakke inn
leggje omslag omkring
ho pakkar inn gåva
gjere bodskap utydeleg
;
tilsløre
pakke inn orda sine i bomull
pakke ned
leggje utstyr ned i esker
eller liknande
, for transport eller lagring
;
rydde unna
pakke ned vinterkleda
pakke opp
åpne (ei pakke)
ho pakka opp gåva
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
pakke seg
samle seg til ein tett masse
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom
eller liknande
;
tømme for bagasje eller lagra ting
pakke ut av bilen
;
pakke ut kofferten
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
getto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
italiensk
ghetto
Tyding og bruk
om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
Døme
gettoen i Warszawa
bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert
;
slumområde
Døme
bu i gettoen
område der menneske med same yrke, interesser
og liknande
bur
som etterledd i ord som
homsegetto
studentgetto
Artikkelside
nypekjerr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nype
(
1
I)
Tyding og bruk
tett busk eller
kratt
av
nypetorn
;
klunger
Artikkelside
pas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lause kvister, små greiner
;
ris, snar, kratt, tett småskog
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100