Avansert søk

127 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 127 oppslagsord

okkupant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør okkupere

Tyding og bruk

land, makt eller person som okkuperer noko
Døme
  • dei tyske okkupantane under andre verdskrigen;
  • okkupantar hadde teke seg inn i det tomme huset

okkupasjonsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stat eller organisasjon som har teke makta over noko eller nokon;
Døme
  • den nazistiske okkupasjonsmakta

oksyhemoglobin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hemoglobin som har teke opp oksygen i lungene

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

nærbilete, nærbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fotografi teke på kort avstand
  2. i overført tyding: detaljert skildring
    Døme
    • tv-programmet gav eit nærbilete av dei politiske forholda i landet

næming

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør næm

Tyding og bruk

person som nyleg har teke til å lære seg noko eller som øver seg i noko,;
nybyrjar, lærling, elev
Døme
  • ho er berre næmingen enno

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman

motkupp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kupp (1) mot nokon som sjølv har teke makta ved eit kupp

ordrereserve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mengd med ordrar som ein ikkje har teke seg av;
jamfør reserve (1)