Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

strekkfasthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

maksimal spenning som et materiale kan tåle ved strekk i lengderetningen

spenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. kraft som oppstår, er oppsamlet i et elastisk legeme når det påvirkes av en ytre kraft (bøyning, strekk, trykk og lignende)
    Eksempel
    • mekanisk spenning
  2. trykk, kraft i et elektrisk ladet legeme;
    symbol U
    Eksempel
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse, spent uro, engstelse
    Eksempel
    • vente i stor spenning
    • evne til å holde interesse, forventning spent
      • en bok med fart og spenning
    • spent situasjon, forhold
      • spenningen mellom Beijing og Moskva stiger

senestrekk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekk (1

Betydning og bruk

  1. seneforstrekning
  2. smertefull, krampaktig sammentrekning av muskulaturen

belastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belasˊtning

Opphav

av belaste

Betydning og bruk

  1. tyngde, trykk, press, strekk eller lignende som noe er utsatt for
    Eksempel
    • brua tåler en belastning på 20 tonn
  2. noe eller noen som er til skade, plage eller lignende;
    Eksempel
    • en hard økonomisk belastning;
    • arvelig belastning;
    • psykisk belastning

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vektrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

nedste del av borestrengen, som utgjer vekta på borkrona og held borestrengen i strekk, og elles verkar som borerøyret

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • det varte og rakkdet tok lang tid;
  • lageret varer ut åretstrekk til, rekk

Faste uttrykk

  • vare ved
    halde fram

tøyingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å strekkje seg (utan å ta skade);
elastisitet, strekk(styrke)
Døme
  • stoffet har god, dårleg tøyingsevne

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tøye (seg);
Døme
  • ta ein god tøyg etter treninga;
  • krepp har god tøygelastisitet

Faste uttrykk

  • gje tøyg
    la seg tøye, vere tøyeleg; strekkje seg

tilstrekkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som strekk til;
Døme
  • utilstrekkeleg;
  • ha tilstrekkeleg kjennskap til saka

tan 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

    • få tan på eit skinn
  1. vilt sprang, renn, løp
    • i fullt tan

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk, tøyeleg garn
Døme
  • ein genser i raud stretch

strekkstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne hos eit materiale til å tole strekk i lengderetninga

spenn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon, boge (2);
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m

en suite

adverb

Uttale

angsvitˊt

Opphav

frå fransk; jamfør suite

Tyding og bruk

  1. i rekkjefølgje, på rad, i strekk
    Døme
    • stykka blir spela en suite
  2. om rom i bustad: på rekkje
    Døme
    • romma låg en suite