Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

kundegrunnlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kundekrets for en butikk eller et firma
Eksempel
  • kundegrunnlaget for firmaet er ganske solid
Artikkelside

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

Artikkelside

ekte vare

Betydning og bruk

Se: ekte
Eksempel
  • artisten er ekte vare
Artikkelside

ekstrainntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

inntekt ut over den ordinære og faste lønnen eller inntjeningen
Eksempel
  • han sikret seg en solid ekstrainntekt
Artikkelside

konsolidere

verb

Opphav

fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-

Betydning og bruk

gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Eksempel
  • konsolidere sin stilling
Artikkelside

karbonfiber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig framstilt fiber (3) som består av nesten rent karbon (2, og som er et svært lett og solid materiale
Artikkelside

solidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; se solid

Betydning og bruk

  1. som er bundet av felles interesser eller ansvar
  2. som står last og brast sammen med
    Eksempel
    • stille seg, stå, opptre solidarisk;
    • vise en solidarisk holdning

Faste uttrykk

  • solidarisk ansvar
    i jus: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav
Artikkelside

hel ved

Betydning og bruk

Se: hel
  1. massivt tre
    Eksempel
    • sjekk om det er laminat eller hel ved
  2. Eksempel
    • hun er hel ved
Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • hele dagen;
    • i hele år;
    • hele verden;
    • få hele arven;
    • utslette en hel by;
    • skjelve over hele kroppen;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • vi så hele flokker av ryper;
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    alltid
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

utan at

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
dersom ikkje, med mindre;
Sjå: utan
Døme
  • eg reiser ikkje utan at du blir med;
  • arbeidet er solid utan at det er særleg spennande
Artikkelside

konsolidere

konsolidera

verb

Opphav

frå latin , av con- og solidus ‘fast’; jamfør kon-

Tyding og bruk

gjere solid eller sterk;
sikre, tryggje
Døme
  • konsolidere makta
Artikkelside

karbonfiber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstig framstilt fiber (3) som består av nesten reint karbon (2, og som er eit svært lett og solid materiale
Artikkelside

hovudinntrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktigaste, dominerande inntrykk
Døme
  • hovudinntrykket av plata er at det er eit solid stykke arbeid
Artikkelside

heil ved

Tyding og bruk

Sjå: heil
  1. massivt tre
    Døme
    • ei list av heil ved
  2. Døme
    • slike folk er heil ved
Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir
Artikkelside

gedigen

adjektiv

Opphav

av tysk gedeihen ‘vekse, trivast’

Tyding og bruk

  2. storslegen, verdfull, solid
    Døme
    • gedige utstyr;
    • eit gedige verk
  3. stor, skikkeleg
    Døme
    • ein gedigen fest;
    • ein gedigen nedtur
Artikkelside

flettverksgjerde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjerde av solid netting i store masker;
Artikkelside

forretningsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan eller opplegg for korleis ei forretningsverksemd skaper eit økonomisk utbyte
Døme
  • ha ein solid forretningsmodell;
  • ei nyskapande forretningsmodell
Artikkelside
Side 2 av 5