Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kostelig

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, fra lavtysk; av koste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kostelig smykke
  2. svært morsom
    Eksempel
    • en kostelig historie
    • brukt som adverb
      • more seg kostelig

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

jærtegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jartegn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: bevis på at et budskap eller lignende er ekte
    Eksempel
    • sende med budbæreren et smykke som jærtegn
  2. Eksempel
    • drømmesynet var nok et jærtegn

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med (en fin tittel);
Se: smykke

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen;
      jamfør sammenheng
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneholder kjerner, kornet’; jamfør granitt

Betydning og bruk

  1. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt som smykke
    Eksempel
    • en vakker, dyprød granat
  2. eksplosivt prosjektil
    Eksempel
    • bomber og granater

diamantsmykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smykke med diamanter

ørepynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pynt, smykke til å ha i ørene

øreklips

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

klips (2), smykke som klemmes fast på øreflippen

Nynorskordboka 57 oppslagsord

korallsmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke av korall (2)

halssmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke (1 til å ha rundt halsen;

halsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smykke til å bere kring halsen
    Døme
    • eg har arva eit halsband med perler
  2. reim, lekkje eller ring til å ha rundt halsen på dyr
    Døme
    • du må ta halsbandet på hunden før de går ut

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig

klips

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk , av clip ‘haldar, klemme’

Tyding og bruk

  1. fjørande klemme (1, 3)
  2. smykke festa med klemme;
    jamfør øyreklips

klenodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av lågtysk klein; etterleddet av latin -ium

Tyding og bruk

verdifull ting;
Døme
  • duken frå mellomalderen er eit klenodium

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar

jåle seg til

Tyding og bruk

Sjå: jåle
  1. pynte seg (for mykje);
    spjåke seg til
    Døme
    • jåle seg til med fargesprakande smykke
  2. gjere seg finare enn ein er;
    gjere seg til
    Døme
    • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til