Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kostelig

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, fra lavtysk; av koste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kostelig smykke
  2. svært morsom
    Eksempel
    • en kostelig historie
    • brukt som adverb
      • more seg kostelig

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

jærtegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jartegn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: bevis på at et budskap eller lignende er ekte
    Eksempel
    • sende med budbæreren et smykke som jærtegn
  2. Eksempel
    • drømmesynet var nok et jærtegn

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med (en fin tittel);
Se: smykke

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen;
      jamfør sammenheng
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneholder kjerner, kornet’; jamfør granitt

Betydning og bruk

  1. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt som smykke
    Eksempel
    • en vakker, dyprød granat
  2. eksplosivt prosjektil
    Eksempel
    • bomber og granater

diamantsmykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smykke med diamanter

ørepynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pynt, smykke til å ha i ørene

øreklips

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

klips (2), smykke som klemmes fast på øreflippen

Nynorskordboka 57 oppslagsord

nips

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘smykke’

Tyding og bruk

små pyntesaker i steintøy, glas eller liknande
Døme
  • ha hylla full av nips

korallsmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke av korall (2)

halssmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke (1 til å ha rundt halsen;

halsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smykke til å bere kring halsen
    Døme
    • eg har arva eit halsband med perler
  2. reim, lekkje eller ring til å ha rundt halsen på dyr
    Døme
    • du må ta halsbandet på hunden før de går ut

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig

klips

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk , av clip ‘haldar, klemme’

Tyding og bruk

  1. fjørande klemme (1, 3)
  2. smykke festa med klemme;
    jamfør øyreklips

klenodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av lågtysk klein; etterleddet av latin -ium

Tyding og bruk

verdifull ting;
Døme
  • duken frå mellomalderen er eit klenodium

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar