Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
paff
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
paff
(
3
III)
Betydning og bruk
dempet smell (fra skytevåpen, fyrverkeri
eller lignende
)
Artikkelside
knitre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet med
knise
Betydning og bruk
sprake
(
2
II)
Eksempel
det
knitret
i peisen
brukt som adjektiv:
en knitrende lyd
gi en rekke skarpe smell
Eksempel
mitraljøsene knitrer
Artikkelside
brak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd fra
svensk
Betydning og bruk
sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer
eller lignende
;
øredøvende larm
;
dunder
(
2
II)
;
smell
(
2
II
, 1)
Eksempel
fjellsiden raste med bulder og
brak
;
trærne falt med dunder og brak
;
de våknet brått av smell, dunk og brak
brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
brakseier
og
brakvalg
Faste uttrykk
med et brak
med høy lyd
døra ble slått igjen med et
brak
i overført betyding: brått og ettertrykkelig
møte virkeligheten med et brak
;
en artist som debuterte med et brak
Artikkelside
klikk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klikke
Betydning og bruk
lite smell, knepp
Eksempel
låsen gikk i med et
klikk
trykk på
museknapp
for å følge lenke eller lignende
Eksempel
en bok er bare et klikk unna
;
jakten på klikk blir sentral for klubbenes nettsider
det at skudd, ladning ikke går av
Eksempel
få
klikk
under hurtigskytingen
Faste uttrykk
slå klikk
feile, mislykkes
Artikkelside
krapp
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krappr
Betydning og bruk
kort, brå, skarp
Eksempel
en vei med mange
krappe
svinger
;
en krapp kurve
;
krappe hjerteslag
;
de hørte krappe smell
brukt som
adverb
svinge krapt
om bølge: høy, bratt, kraftig
Eksempel
dårlig vær med mye vind og
krappe
bølger
om sjøgang: med bratte bølger som kommer tett etter hverandre
Eksempel
manøvrere båten gjennom den
krappe
sjøen
Artikkelside
klapre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
klappern
, av
klappen
‘klappe’
Betydning og bruk
gi korte, raske smell
Eksempel
klapre
på en skrivemaskin
;
tennene
klapret
i munnen
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
putre
Betydning og bruk
fyrverkerieffekt av papprør fylt med svartkrutt og med lunte, som lager et skarpt smell når lunta blir tent på
Artikkelside
knett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
knette
Betydning og bruk
lite smell
Artikkelside
knallsats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eksplosiv blanding som gir et skarpt smell når den går av
Artikkelside
knette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knetta
Betydning og bruk
gi et lite smell
Eksempel
det
knetter
i tømmerveggene
gi lyd fra seg
Eksempel
det knatt ikke i henne
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
brak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Tyding og bruk
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Døme
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Faste uttrykk
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside
smellvakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
smell-
Tyding og bruk
særs vakker, ven
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
smellbongbong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
papirhylster med knallsats som smell når ein dreg i endane på hylsteret
;
knallbongbong
Artikkelside
klikk
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
klikke
Tyding og bruk
liten (veik) smell
;
knepp
trykk på
museknapp
for å følgje lenkje eller liknande
Døme
informasjonen er berre eit lite klikk unna
det at eit skot
eller
ein ladning ikkje går av
Døme
få klikk under skytinga
Faste uttrykk
slå klikk
feile, mislykkast
Artikkelside
krapp
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
krappr
Tyding og bruk
kort, brå, skarp
Døme
skiltet varsla krappe svingar
;
ein krapp unnamanøver
;
krappe smell
brukt som
adverb
leggje sykkelen krapt over til høgre
om bølgje: høg, bratt, kraftig
Døme
motvind og krappe bølgjer
om sjøgang: med bratte bølgjer som kjem snøgt på kvarandre
Døme
ein liten båt i krapp sjø
Artikkelside
klapre
klapra
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
klappern
, av
klappen
‘klappe’
Tyding og bruk
gje korte, raske smell
Døme
klapre på skrivemaskin
;
klapre med tennene
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
putre
Tyding og bruk
fyrverkerieffekt av papprøyr fylt med svartkrut og med lunte, som lagar eit skarpt smell når lunta blir tend på
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
det å slå
;
einskild bruk av hand
eller
reiskap til å slå med
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II
, 1)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
lyfte armen til slag
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med balltreet, racketen
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få eit slag av hestehoven
dask
,
støyt
falle og få eit slag i hovudet
plask
(
1
I)
,
smell
(
2
II)
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
det at stempel i ein maskin vandrar opp
eller
ned (att
eller
fram)
høyre slaga i maskinen
rytmisk samandraging
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
;
eit slag i lufta
–
eit tiltak utan verknad
;
ha fritt slag
–
ha full handlefridom
noko som råkar ein
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
brå lamming i kroppen
Døme
hjarteslag
;
døy av slag
væpna kamp, strid
Døme
slaget på Stiklestad
;
tape, vinne eit slag
einskild omgang av ein leik, eit spel
Døme
eit slag krokket, kort
stykke mellom kvar gong ein vender
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
Døme
regnslag
far
(
2
II
, 1)
, merke (etter dyr)
Døme
slag etter gaupe
grann
(
1
I)
ikkje det slag
råske, væte på noko
Døme
jordslag
øvste borda i framrommet på ein båt
;
kimming
(2)
noko som ein slår mot
Døme
spikarslag
Faste uttrykk
i godt slag
i god form
i slag
i god form
med eitt slag
brått
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra
tak
(
2
II
, 3)
for (noko)
Artikkelside
knett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
knette
Tyding og bruk
det å knette
;
veikt smell
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100