Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
313 treff
Bokmålsordboka
130
oppslagsord
nesnalobb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter stedsnavnet Nesna i Nordland
;
jamfør
labb
(
2
II)
Betydning og bruk
sko av filt til vinterbruk
Artikkelside
neversko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko laget av
never
(2)
Artikkelside
lærsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko av
lær
Artikkelside
lærsåle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
såle av
lær
på sko
Artikkelside
lappeskomaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skomaker
som lapper sko (og ikke syr nye)
Artikkelside
kalosje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
fransk
galoche
Betydning og bruk
sko av gummi til å trekke over vanlige sko for å unngå å bli våt på føttene
Artikkelside
hvor skoen trykker
Betydning og bruk
vite hvor vanskene ligger
;
Se:
sko
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
et
par
stykker
;
et
par
tusen kroner
;
et
par
og tjue
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
nåtle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
nadeln
, av
Nadel
‘nål’
Betydning og bruk
sy sammen delene av overlæret på sko for hånd
Artikkelside
nåtler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nåtle
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som hadde til yrke å
nåtle
sko
Artikkelside
Nynorskordboka
183
oppslagsord
neversko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sko laga av
never
(2)
Artikkelside
nesnalobb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter stadnamnet Nesna i Nordland
;
jamfør
labb
(
2
II)
Tyding og bruk
sko av filt til vinterbruk
Artikkelside
mokasin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
, frå
makasin
i powhatan, eit algonkinspråk i Nord-Amerika
Tyding og bruk
sko av mjukt skinn utan hæl brukt av urfolket i Nord-Amerika
moderne, lett skinnsko med elastisk sole
Artikkelside
matche
matcha
verb
Vis bøying
Uttale
mætsje
Opphav
av
match
Tyding og bruk
ta del i ein
match
Døme
ho matcha seg mot dei beste
velje ut deltakarar til ein match
nå opp til
;
vere på høgde med
Døme
dei greidde ikkje å matche resultatet frå i fjor
passe saman i farge
;
stå til
Døme
kjøpe sko som matchar buksa
Artikkelside
innsole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innersole på sko som overlêret er festa til
;
binnsole
Artikkelside
lappeskomakar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skomakar
som lappar sko (og ikkje syr nye)
Artikkelside
kalosje
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
fransk
galoche
Tyding og bruk
sko av gummi til å trekkje over vanlege sko for å unngå å bli våt på føtene
Artikkelside
iferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
íferð
‘det å fare
eller
gå (ned) i’
;
jamfør
færøysk
íferð
‘op på sko’
Tyding og bruk
opning på klede, støvlar
eller
sko
Døme
skoa er for tronge i iferda
Artikkelside
nummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
numerus
‘tal’
Tyding og bruk
(tal som syner) plass i ei rekkje
;
noko som har den
eller
den plassen i ei rekkje
;
forkorta
nr.
Døme
vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14
;
bruke nummer 39 i sko
;
bli nummer tre i ei tevling
;
framhald i neste nummer av bladet
brukt som etterledd i ord som
bilnummer
kontonummer
prøvenummer
(kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
Døme
neste nummer på programmet
som etterledd i ord som
ekstranummer
glansnummer
uviktig person
;
person utan særpreg
Døme
han er berre eit nummer i rekkja
raskt, tilfeldig samleie
Faste uttrykk
eit nummer i rekkja
uviktig person
;
person utan særpreg
han er berre eit nummer i rekkja
gjere eit nummer av
blåse noko opp
;
gjere vesen av
det er ikkje noko å gjere eit nummer av
ta nummer
kjøpe lodd i eit lotteri
vere nummeret før
vere nære på
det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside
halde nokon med noko
Tyding og bruk
forsyne
;
forsyte
;
Sjå:
halde
Døme
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100