Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
113 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
oppvarmingsrunde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
runde en løper som forberedelse til en konkurranse
Eksempel
ta en oppvarmingsrunde i lysløypa
i overført betydning: forberedelse før diskusjon
Artikkelside
nest
2
II
adverb
Opphav
norrønt
næst
,
av
nær
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
neste
(
2
II)
Betydning og bruk
nærmest
Eksempel
komme nest i rekken
brukt foran en
superlativ
(
1
I)
: nærmest etter i rekkefølgen
Eksempel
nest
siste runde
;
hoppe
nest
høyest
;
bli
nest
best til eksamen
Faste uttrykk
nest etter
like etter
;
nærmest
nest
etter Duun liker hun Borgen best
;
han gikk
nest
etter meg
Artikkelside
lapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
leppr
Betydning og bruk
stykke av tøy, skinn
eller lignende
;
bot
(4)
Eksempel
sy lapper på albuene
;
buksa var bare
lapp
i
lapp
avrevet
eller
tillaget papirstykke
;
etikett
(1)
,
merke
(
1
I
, 1)
Eksempel
notere på løse
lapper
;
få med
lapp
hjem fra skolen
som etterledd i ord som
fuskelapp
kassalapp
merkelapp
pengeseddel
Eksempel
han stakk ofte til niesene noen
lapper
når han var på besøk
som etterledd i ord som
hundrelapp
tusenlapp
i bestemt form entall:
førerkort
Eksempel
miste
lappen
flik som henger ned
som etterledd i ord som
ørelapp
innskjæring på et
blad
(1)
som ikke går mer enn halvveis inn mot midtnerven
Eksempel
runde lapper med 15 tenner
lite stykke med jord
som etterledd i ord som
åkerlapp
liten, tykk pannekake
Eksempel
steke
lapper
Artikkelside
kalebasstre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tropisk tre med store, runde frukter som kan brukes til å lage
kalebasser
;
Crescentia cujete
Artikkelside
normpunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
punkt i en hoppbakke der
kulen
(
1
I)
slutter å runde
Artikkelside
måned
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mánaðr
;
av
måne
, opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’
Betydning og bruk
i astronomi
: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra
nymåne
til nymåne)
hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager
;
forkortet
md.
Eksempel
april
måned
;
midt i
måneden
;
måneden
ut
;
i neste
måned
;
bli oppsagt med tre
måneders
varsel
;
husleien er 12 000 kr
måneden
;
få lønn hver
måned
;
hun er gravid i sjette
måned
som etterledd i ord som
fastemåned
kalendermåned
vårmåned
brukt i datering
;
forkortet
d.m.
Eksempel
den 23. denne måned
Faste uttrykk
hvit måned
måned uten alkoholbruk
Artikkelside
nebbtang
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, spiss tang med runde
eller
flate
kjever
Artikkelside
hønsefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel
fasanfamilien
;
Galliformes
fugl av ordenen
hønsefugler
Artikkelside
klisjé
,
klisje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
klisjeˊ
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
klisjere
Betydning og bruk
metallplate til trykking av bilder og tekst
forslitt, stivnet uttrykksmåte
Eksempel
en tale full av
klisjeer
og runde formuleringer
stereotypt og forutsigbart handlingsforløp
Eksempel
plottet er en eneste stor klisjé
Artikkelside
labialisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
uttale en språklyd ved å runde leppene
;
motsatt
delabialisere
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
nuve
nuva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nuppe
Tyding og bruk
gjere
nuv
(
2
II)
, runde av
ta i nuven, lugge, dengje
Artikkelside
kvit nykkerose
Tyding og bruk
vassplante med runde flyteblad og store kvite blomstrar
;
Nymphaea alba
;
Sjå:
nykkerose
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Tyding og bruk
avdeling, runde
Døme
laget vann første omgangen
;
presidenten vart vald i andre omgangen
medfart, pryl
Døme
gje nokon ein omgang juling
handsaming, stell
Døme
la støvlane få ein omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Døme
leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
rad av masker på eit strikketøy
;
omfar
(4)
Døme
strikke fem omgangar på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å byrje med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
oppvarmingsrunde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
runde ein løper som førebuing til ei tevling
Døme
springe ein lett oppvarmingsrunde
i overført tyding: førebuing før diskusjon
Artikkelside
nest
2
II
adverb
Opphav
norrønt
næst
,
av
nær
(
2
II)
;
same opphav som
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast
Døme
kome nest i rekkja
særleg brukt føre ein
superlativ
(
1
I)
: nærmast etter i rekkjefølgja
Døme
nest siste runde
;
hoppe nest høgast
;
han var nest best i klassa på prøva
Faste uttrykk
nest etter
rett etter
;
nærmast
nest etter Duun liker ho Undset best
;
han gjekk nest etter meg
Artikkelside
lapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
leppr
Tyding og bruk
lite stykke av tøy, skinn
eller liknande
;
bot
(4)
Døme
sy på ein lapp på kneet
;
trøya var berre lapp i lapp
avrive eller tillaga papirstykke
;
etikett
(1)
,
merke
(
1
I
, 1)
Døme
notere på lause lappar
;
få med lapp heim frå skulen
som etterledd i ord som
fuskelapp
papirlapp
prislapp
pengesetel
Døme
koste eit par lappar
som etterledd i ord som
femtilapp
tusenlapp
i bunden form eintal:
førarkort
Døme
ta lappen
flik som heng ned
som etterledd i ord som
øyrelapp
innskjering på eit
blad
(1)
som ikkje går meir enn halvveges inn mot midtnerven
Døme
runde lappar med 15 tenner
lite jordstykke
som etterledd i ord som
åkerlapp
lita, tjukk pannekake
Døme
steikje lappar
Artikkelside
kalebasstre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tropisk tre med store, runde frukter som ein kan bruke til å lage
kalebassar
;
Crescentia cujete
Artikkelside
månad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mánaðr
;
av
måne
, opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’
Tyding og bruk
i
astronomi
: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå
nymåne
til nymåne)
kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar
;
forkorta
md.
Døme
april månad
;
bladet kjem to gonger i månaden
;
tidlegare i månaden
;
månaden ut
;
ein månads tid
;
husleiga er 12 000 kr månaden
;
bli oppsagd med tre månaders varsel
;
vere gravid i femte månaden
som etterledd i ord som
fastemånad
kalendermånad
sommarmånad
brukt i datering
;
forkorta
d.m.
Døme
den 23. denne månaden
Faste uttrykk
kvit månad
månad utan alkoholbruk
Artikkelside
nebbtong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita, spiss tong med runde
eller
flate
kjevar
Artikkelside
hønsefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: orden av store og mellomstore fuglar med brei kroppsbygnad, stutt nebb og stutte, runde venger frå til dømes
fasanfamilien
;
Galliformes
fugl av ordenen
hønsefuglar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100