Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Betydning og bruk

  1. om tall: som ikke kan deles med to uten rest
    Eksempel
    • odde og like tall
  2. som stikker seg ut;
    Eksempel
    • han omgås en del odde typer
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand
Artikkelside

nøytronstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i astronomi: svært tung rest av en stjerne som inneholder en tettpakket masse av nøytroner
Artikkelside

mål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. størrelse, dimensjon eller mengde som er oppmerket eller uttrykt i visse målenheter
    Eksempel
    • utvendige mål;
    • målene er oppgitt i meter;
    • skredderne tok mål til den nye dressen
  2. Eksempel
    • ohm er et mål for elektrisk motstand
  3. målenhet som er satt lik 1000 m2;
    Eksempel
    • tomta er på 0,8 mål
  4. redskap til å måle med
  5. mengde som svarer til et fullt måleredskap
    Eksempel
    • bruke sju mål kaffe til en liter vann;
    • et toppet mål
  6. i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
    Eksempel
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte på eller angripe
    Eksempel
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
    Eksempel
    • sette ballen i mål
  10. Eksempel
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med ett mål
  11. linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
    Eksempel
    • lede fra start til mål;
    • komme samtidig i mål;
    • komme i mål på idealtid;
    • gli over mål
  12. noe en arbeider for eller strever etter å oppnå;
    formål, plan, mening;
    jamfør målsetting
    Eksempel
    • målet for virksomheten;
    • være ved målet;
    • målet om en bærekraftig utvikling;
    • gullmedalje er målet;
    • ha noe som mål;
    • ha et felles mål;
    • hennes mål i livet
  13. sted en er på reise til;
    endepunkt
    Eksempel
    • Paris er målet;
    • mot et ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
  15. Eksempel
    • spise mellom målene;
    • spise tre mål om dagen
  16. melkemengde i en melking av ett dyr eller en hel buskap;
    en gangs melking;
    jamfør kveldsmål
    Eksempel
    • kua melker sju liter i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt fra noe fornuftig;
    dumt
    • det han sier er dustete og bak mål
  • gi godt mål
    måle rikelig
  • holde mål
    være stor nok eller bra nok
    • de holdt ikke mål
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • målet er fullt
    grensen er nådd
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • stå i mål
    være målvakt
  • ta mål av noen
    måle noen med øynene;
    mønstre (1) noen
    • de tar mål av hverandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    sette seg fore
    • ta mål av seg til noe stort
  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
  • uten mål og mening
    uten plan og hensikt
    • kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
  • veien er målet
    prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside

klosterruin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rest av en gammel klosterbygning
Artikkelside

matrest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rest av tillaget mat
Eksempel
  • være flink til å utnytte matrester
Artikkelside

levning

substantiv hankjønn

Opphav

av levne

Betydning og bruk

  1. det å levne eller levnes
  2. noe som er bevart fra eldre tider;
    Eksempel
    • finne levninger fra steinalderen;
    • gi hunden levninger etter middagen

Faste uttrykk

  • jordiske levninger
    det som er igjen av en avdød
Artikkelside

ulike tall

Betydning og bruk

helt tall som ikke er delelig med 2 uten rest, oddetall;
Se: ulike
Artikkelside

redde stumpene

Betydning og bruk

også: redde siste rest;
Se: stump
Artikkelside

fossil 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra nylatin; av fossil (2

Betydning og bruk

  1. rest eller spor av svunne tiders planter eller dyr innleiret i bergarter og jordlag;
    Eksempel
    • fossiler av dyr og planter
  2. i overført betydning: svært gammel person;
    person med foreldede synspunkter
    Eksempel
    • han er et fossil som ikke klarer å følge med i noe
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

oddetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal som ikkje kan delast med to utan rest;
til skilnad frå partal
Døme
  • 3 og 7 er oddetal
Artikkelside

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Tyding og bruk

  1. om tal: som ein ikkje kan dele med to utan rest
    Døme
    • fem er eit odde tal
  2. som stikk seg ut;
    Døme
    • det var ein del odde typar der
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand
Artikkelside

nøytronstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i astronomi: svært tung rest av ei stjerne som inneheld ein tettpakka masse av nøytronar
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside

klosterruin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rest av ein gammal klosterbygning
Artikkelside

matrest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rest av tillaga mat
Døme
  • ta vare på matrestane
Artikkelside

leivd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør leive (1

Tyding og bruk

noko som er til rest;
Artikkelside

leivning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

noko som er leivd;
Døme
  • gje hunden leivningar frå middagen;
  • leivningar av ein gammal kultur

Faste uttrykk

  • dei jordiske leivningane
    det som er att av ein avdød
Artikkelside
Side 2 av 5