Avansert søk

139 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

konvertering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konvertere

Betydning og bruk

  1. det å omforme noe
    Eksempel
    • konvertering til et nytt format
  2. det å gå over til en annen religion eller et annet kirkesamfunn
  3. det å bytte et lån (2, 2) med et annet

konversjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konvertere

Betydning og bruk

  1. logisk ombytting
  2. omvendelse til en annen religion

konvertere

verb

Opphav

fra latin ‘snu, vende’

Betydning og bruk

  1. legge om;
    Eksempel
    • konvertere filene til rett format
  2. gå over til en annen religion eller et annet kirkesamfunn
    Eksempel
    • hun har konvertert til katolisismen
  3. bytte et lån (2, 2) med et annet på andre vilkår

naturreligion

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religion der ting eller makter i naturen blir dyrket

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

misjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin missio, av mittere ‘sende’

Betydning og bruk

  1. organisert virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen
    Eksempel
    • kristen misjon;
    • drive misjon i mange land;
    • gi gaver til misjonen;
    • tale misjonens sak
  2. berettigelse, viktig funksjon;
    Eksempel
    • avholdsarbeidet har sin store misjon;
    • hans misjon i livet var å spre glede
  3. diplomatisk oppdrag

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

mediere

verb

Opphav

fra latin ‘være i midten’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kunsten kan mediere mellom vitenskap og religion
  2. Eksempel
    • mediere en livshistorie

manikeisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den persiske religionsstifteren Mani, latin Manichaeus

Betydning og bruk

religion som framstiller tilværelsen som en kamp mellom ondt og godt, som sjelen kan frigjøre seg fra ved askese (1)

kultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;

Nynorskordboka 69 oppslagsord

mosaisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk religion, jødedom

mysteriereligion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religion med løyndomsfulle ritar (1;

noaide

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk noaidi

Tyding og bruk

religiøs leiar i tradisjonell samisk religion;
samisk sjaman

nonkonformist

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person med oppfatningar som vik av frå det som er gjengs, til dømes i politikk og religion
  2. i Storbritannia: protestantisk dissident

konvertering

substantiv hokjønn

Opphav

av konvertere

Tyding og bruk

  1. det å forme noko om
    Døme
    • konvertering til eit nytt format
  2. det å gå over til ein annan religion eller eit anna kyrkjesamfunn;
  3. det å byte eit lån (2, 2) med eit anna

konversjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konvertere

Tyding og bruk

  1. logisk ombyting
  2. omvending til ein annan religion

konvertere

konvertera

verb

Opphav

frå latin ‘snu, vende’

Tyding og bruk

  1. leggje om;
    forme om
    Døme
    • konvertere filene til rett format
  2. gå over til ein annan religion eller eit anna kyrkjesamfunn
    Døme
    • dei har konvertert til islam
  3. byte eit lån (2, 2) mot eit anna på andre vilkår

naturreligion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religion der ting eller makter i naturen blir dyrka

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

nasjonal minoritet

Tyding og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Døme
  • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar