Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 57 oppslagsord

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øyret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg

nøye 2

adjektiv

Opphav

av nøyen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre nøye rekneskap;
    • dei er så nøye på det
  2. brukt som adverb: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
    Døme
    • høyre nøye etter;
    • følgje rettleiinga nøye;
    • det veit eg ikkje så nøye;
    • ikkje ta det så nøye med noko

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

kvitte

kvitta

verb

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (3

Tyding og bruk

gjere opp ein rekneskap
Døme
  • kvitte skulda si

Faste uttrykk

  • kvitte seg med noko
    skilje seg av med, gje frå seg
    • ho kvitta seg med bilen

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av credere ‘fortru, tru til’

Tyding og bruk

side eller kolonne i ein rekneskap der ein fører opp innbetalte summar eller tilgodehavande;
motsett debet

kreditere

kreditera

verb

Opphav

frå tysk, frå fransk; av kredit

Tyding og bruk

  1. føre inn på kreditsida i ein rekneskap;
    Døme
    • summen er kreditert kontoen
  2. gje æra for;
    Døme
    • alle dei tilsette må krediterast for resultatet

kasserar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk cassiere, av cassa ‘kasse’

Tyding og bruk

  1. person som tek seg av inn- og utbetalingar, rekneskap (1) og liknande i ei forretning, ein organisasjon og liknande
    Døme
    • han er kasserar i husflidslaget
  2. tilsett i bank som sit i kassa og ekspederer kundar
    Døme
    • den maskerte ranaren trua kasseraren

stå standrett

Tyding og bruk

òg: bli kravd brutalt til rekneskap;
Sjå: standrett

halde à jour

Tyding og bruk

særleg om rekneskap: halde oppdatert;
Sjå: à jour

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

frå fransk ‘opp til dagen’

Tyding og bruk

opp til dags dato

Faste uttrykk

  • halde seg à jour
    stadig vere kjend med, følgje med i
  • halde à jour
    særleg om rekneskap: halde oppdatert
  • kome à jour
    bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale eller liknande
    • kome à jour med arbeidet
  • vere à jour med
    vere ferdig i tide (med noko som må gjerast);
    ikkje vere på etterskot
    • vere à jour med å betale rekningane
  • vere à jour
    vere på høgd
    • vere fagleg à jour